Merete Thomassen

Imperier og ­pandemier ­kommer og går, men ­himmel­riket er å likne med en ­surdeig.

Ola Tjørhom argumenterer godt for at en materialistisk spiritualitet gir rom for å kjempe for skaperverket og sosial rettferdighet.

I debatten om kvinners prestetjeneste frykter mange latviske kirketilstander i Norge. Men ­utviklingen i kirken i Latvia bør heller forstås i lys av den særegne, historiske utviklingen som har preget flere av de postsovjetiske statene.

Hadde de anti-kretiske hjulspora vært like dype som de patriarkalske, hadde vi utarbeida kjøreregler og krangla om reservasjonsrett mot kretere. Det gjør vi selvsagt ikke.

Det finnes ingen reservasjonsrett, slo et samlet bispemøte fast i dag. Uttalelsen blir tatt godt imot av både teologer og teologistudenter.

Verken antibac eller kvinnelige prester fantes i urkirken. I dag utgjør begge en naturlig del av Den norske kirke. Pragmatisme, teologi og liturgi har alltid gått hånd i hånd.

Det nærmer seg et sekulært verdensbilde der vi henvises til oss selv for å finne løsningene.

Hva hvis bioteknologien gjør det mulig å framdyrke en mennesketype som er mindre opptatt av harryhandel og billig bensin og mer opptatt av miljøkamp og verdensfred?

Jeg ikke har blitt et bedre menneske av covid-19. Tvert imot, jeg har blitt en reddere, sintere og mer egoistisk utgave av meg selv.