Nyheter

‘Ikke alle oktoberbarna er orientert’

Ifølge foreløpige tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) har bare litt over halvparten av oktoberbarna søkt om oppholdstillatelse.

– Stortinget har ikke gjort noen konkret oppfølging ut over vedtaket som ble fattet. Vi skulle ­ønske partiene på Stortinget som stemte for vedtaket hadde fulgt opp tettere for å sørge for at den nye løsningen ble til det beste for barna og ungdommene vedtaket gjelder, sier politisk rådgiver i Norsk organisasjon for asyl
søkere, Mona Dabour.

Få politiske saker har det siste­ året vekket like mye sterke ­følelser som debatten om de ­såkalte oktoberbarna – mindre­årige afghanske gutter som kom til Norge i 2015 og søkte asyl, men som bare fikk innvilget midlertidig opphold.

Flere av oktoberbarna rømte­ senere landet, i frykt av å bli sendt hjem til et krigsherjet ­Afghanistan. I november i fjor fikk oktoberbarna en ny sjanse, da Stortinget overstyrte regjeringen og gav barna mulighet til å få sine saker behandlet på nytt.

I går slapp UDI de foreløpige søkertallene: «Per 28. februar har det kommet inn 136 søknader. Om lag halvparten, 61, ser ut til å oppfylle de kriteriene som Stortinget har bestemt.»

UDI antar at det er om lag 200 personer som kan omfattes av ordningen.

LES OGSÅ: Oktoberbarn får ny sjanse

Ikke gjort nok

Mona Dabour
er bekymret for at norske ­myndigheter ikke gjør oppsøkende arbeid for å komme i kontakt med oktoberbarna, slik at de blir orientert om vedtaket.

– Norske myndigheter leter ikke etter barna og ungdommene som har rett til å få tatt opp ­saken på nytt, mange har reist fra ­Norge. Det er en rettssikkerhetsutfordring at det ikke sikres at alle som har rett til ny behandling får informasjon om at de har denne retten, sier hun.

Dabour frykter at informasjonen ikke har nådd ut til alle det gjelder, dersom antallet som ­søker om å få tatt opp saken på ny forblir på samme nivå som nå.

– Det ligger ingen føringer fra departementet til UDI om å drive oppsøkende arbeid. De som får aksept for å få saken behandlet på nytt vil få advokat. Men før prosessen kommer dit må barna og ungdommene letes etter, og de må gis informasjon og veiledning om prosessen videre. Det er alvorlig at norske myndigheter ikke sørger for dette, sier hun.

Krav

Kravene for en ny sjanse er følgende:

Fikk vedtaket mellom 1. oktober 2016 og 1. februar 2018.

Har fått en tidsbegrenset oppholdstillatelse fram til man fyller, eller fylte, 18 år.

Er i siste vedtak blitt henvist til internflukt i hjemlandet.

LES OGSÅ: «Vi elskar Norge, men Norge elskar ikkje oss»

Har kontakt bredt

Assisterende avdelingsdirektør i ­Asylavdelingen i UDI, Torun Mølstad, er gjort oppmerksom på kritikken fra Noas. Hun ­svarer at ­Utlendingsdirektoratet har jobbet bredt for å nå ut til de som blir omfattet av vedtaket.

Ifølge UDI har de kontaktet norske ambassader i ­Paris, Roma, Madrid og Berlin, og ­Sjømannskirken i Paris. Det har også blitt sendt ut informasjon til flyktningskonsulenter i kommunene, asylmottak og ulike ­organisasjoner i Norge.

– Det er også snakk om to grupper. De som befinner seg i Norge fremdeles håper vi at vi har nådd ut til. De fleste av dem befinner seg på mottak. Så har vi de som befinner seg i utlandet. Dette er en utfordrende gruppe ettersom mange av dem har forlatt mottakene og ikke befinner seg på adresser som vi kjenner til, noe som vanskeliggjør ­arbeidet.

Mølstad forteller at UDI har fått i oppdrag av departementet å håndtere denne ordningen, uten at det ligger føringer for at UDI skal komme i direkte kontakt med oktoberbarna.

– Vi har forsøkt å informere så bredt som mulig. Vi har nå til vurdering om vi skal kontakte de som befinner seg på kjent adresse­ i Norge. En utfordring er om de er omfattet av ordningen eller ikke, det er vanskelig å vite før vi går inn i saksbehandlingen.

SV: Ikke forundret

Innvandringspolitisk talsmann i ­Sosialistisk Venstreparti, Karin ­Andersen, er ikke forundret over at så få av oktoberbarna har søkt og viser til at flere har reist fra landet. – Det har heller ikke blitt gitt nok midler til informasjonsarbeid om at det er trygt å komme­ tilbake til Norge for å søke, mener hun.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter