Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia

Kjartan Almenning, leder ideell og velferd i Abelia

Ideell og frivillig sektor er innovativ, kunnskapsbasert, og en drivkraft for kunnskapssamfunnet. Det har den vist til fulle våren 2020.

Mye ble endret denne våren. For noen betydde den mer ensomhet. For andre gav den vanskeligere tilgang til sosiale tjenester og grunnleggende hjelp. For atter andre skapte den mer tid til å bidra til fellesskapet. Midt i dette står de ideelle og frivillige organisasjonene, som også har endret sine metoder og sin tilstedeværelse.

Røde Kors har digitalisert leksehjelpen, besøkstjenesten og tilbudene for flyktninger. Frelsesarmeen har intensivert innsatsen for sårbare grupper på gateplan, mens Norges Idrettsforbund har på rekordtid utarbeidet tilpassede smittevernregler til inspirasjon for andre europeiske land.

Utvikling og innovasjon drives ikke bare av ønsket om mer penger. Det drives av engasjement. Det drives av vilje til å bidra, og av troen på bedre løsninger – for ulike grupper i samfunnet, for klima og bærekraft. Dette er grunnleggende i frivilligheten, men sosiale og miljømessige bunnlinjer blir et stadig viktigere grunnlag også for andre aktører i næringslivet.

LES OGSÅ: Abid Raja: «Jeg har reist rundt i Norge og tror jeg har funnet hva som kjennetegner nordmenn»

Velferd skapt av frivillige

Ideelle og frivillige virksomheter er innovatører og står bak det meste av det vi kjenner som vårt velferdssamfunn. Det var ikke det offentlige, men kirken og aktører i sivilsamfunnet, som dannet de første skolene. Det var frivillige som skapte forløperne til de velferdsordningene som i dag utgjør vårt sosiale sikkerhetsnett. Det var frivillige organisasjoner som startet og drifter flere av beredskapstjenestene våre.

Ideelle aktører opprettet barnevernsinstitusjoner, barnehager, kulturskoler og leksehjelp lenge før kommersielle aktører fanget opp ideene, eller før det offentlige satte rammer for tilbudene.

Viktige bidragsytere

Innovasjon er mer enn ny teknologi og nye aktiviteter. Innovasjon skjer gjennom nye måter å drive tjenestetilbud på. Det drives fram gjennom nærhet med brukere, med pårørende og med frivillige bidragsytere.

Ideelle virksomheter vil ofte være de første til å plukke opp ulike gruppers behov og utfordringer. De er spesialister på å nå ut til flest mulig mennesker ved hjelp av minst mulig ressurser. Det gir treffsikkerhet og nøkternhet i innovasjonsarbeid.

Verdibaserte organisasjoner er kunnskapsvirksomheter. De finansierer og arbeider fram forskning, sånn som Kreftforeningen som er en av våre største forskningsaktører. De driver folkeopplysning og opplæring i kultur og demokrati gjennom studieaktivitet og organisasjonsarbeid. De utfører analyse og formidling av kunnskap, som klimastiftelsen Zero gjør på miljøfeltet og Nasjonalforeningen for folkehelsen om helseforebygging.

Ikke minst er ideelle og frivillige virksomheter en betydelig bidragsyter i norsk økonomi og står for rundt fire prosent av BNP. De er profesjonelle organisasjoner og arbeidsgivere for over 90.000 årsverk.

Mer anerkjennelse

Til tross for dette likestilles de ikke med det øvrige arbeidslivet gjennom tilgang til næringslivets generelle ordninger for kompensasjon etter koronakrisen. I stedet har de kjempet for å bli kompensert aktivitet for aktivitet, til det som nå er et lappeteppe av ordninger og prosjektmidler. Dette må bli en lærdom vi tar med oss etter krisen. Staten må anerkjenne mangfoldet av aktiviteter, samfunnsmessig betydning og uavhengig egenart.

Mens mange debatterer hvilke oljereserver som skal tømmes, lar vi store innovasjonsreserver ligge. Vi har ikke råd til å la være å utnytte potensialet i frivillig og ideell sektor.

LES MER:

«Frivillig arbeid forandret min forståelse av integrering i praksis»

Ideelle aktører får fremdeles ikke koronastøtte - helsesenter frykter å gå konkurs