Nyheter

I kvinnetog for første gang: – Provosert over abort som forhandlingskort

PROTEST: Nye grupper slutter seg til 8.mars-toget. Sentrumskvinnene Anne Beathe Tvinnereim og Marit Brandt Lågøyr går for første gang. Abortloven som forhandlingskort er viktigste årsak.

Fredag går det tradisjonelle 8. mars-toget i flere norske byer. I Oslo går aller flest. I år melder arrangørene om rekordinteresse og mange går for første gang. Blant dem er Senterpartiets nestleder Anne Beathe Tvinnereim og tidligere KrF-rådgiver Marit Brandt Lågøyr. Hun meldte seg ut av partiet da de gikk i regjering med Høyre, Frp og Venstre. Nå jobber de to sammen i tankesmien Agenda. De er to av flere som tidligere ikke har identifisert seg med 8.-mars-tog. Denne uken ble det kjent at blant annet Jesus-kvinnene også deltar i toget.

LES OGSÅ: Ny abortdebatt i KrF - ønsker avklaring om selvbestemmelse

Hovedparole om abort

Hovedparolen for toget i Oslo lyder «Forsvar selvbestemt abort. Fjern nemndene». En parole som av flere tolkes som forsvar for dagens lov, mens andre mener den går lenger enn loven. De to er klare:

– Ingen av oss har problemer med delen om «forsvar selvbestemt abort». Men vi velger å gå under en parole om at abort ikke er et forhandlingskort. Det er et felles engasjement. Loven er et skjørt kompromiss som ikke bør rokkes ved på en slik måte, sier Lågøyr.

LES OGSÅ: Måling: Syv av ti kritisk til endring i regler for tvillingabort

Den tidligere KrF-politikeren sier mange, uavhengig av eget syn, ble svært provoserte over at muligheten til å endre abortloven kom inn som et element i retningsstriden i KrF. Det har skapt reaksjoner langt inn på blå side i partiet, om hun skal dømme ut fra tilbakemeldinger hun har fått i etterkant.

– Det er uverdig at det ble dratt inn i den debatten. Saken er for viktig til det, mener Sps Tvinnereim.

LES OGSÅ: Ville gått i tog for skolejenter som trakasseres: – Jeg blir rasende

– Syke barn bør holdes utenfor

Lågøyr mener også debatten rundt paragraf 2c i abortloven bar preg av forenkla løsninger.

– Debatten krever refleksjon og respekt for utfordringene familier i den livssituasjonen møter. Endring av 2c er ingen farbar vei. Familiene med alvorlig syke barn burde spares fra å dra inn i et slikt maktspill, mener hun.

Lågøyr og Tvinnereim er dessuten bekymret for at regjeringa, ved å ta debatten slik de har gjort, kan åpne for liberalisering av dagens lov. Der skiller de seg nok ut fra enkelte av de andre som går i toget fredag.

LES OGSÅ: Går mot abortstrid i Ap

Solberg og Ropstad

De to er tydelige på at det må være rom for å diskutere abortloven, og å ønske endring i den. Men de reagerer på måten saken ble brukt i KrFs retningsvalg og regjeringsforhandlingene etterpå.

– Det er provoserende for folk at kvinnen forsvant i debatten, den ble redusert til å handle om Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad, sier Tvinnereim. De to reagerer også på en del av retorikken som er brukt. Lågøyr mener det har kommet fram synspunkter i debatten om at fosteret må beskyttes fra mor. Hennes erfaring er at kvinnen er fosterets beste beskytter. Dessuten kjenner hun seg ikke igjen i påstander om at abort for noen er et enkelt og lettvint valg.

– Jeg har aldri opplevd, heller ikke fra venstresiden, at noen mener dette er enkelt. Nå er det et uttalt og felles mål å få aborttallene ned. Ingen er for abort, men det er bred enighet om at det må være tillatt. Det har vært god dialog. Vi har kommet langt, både i Ap og i mitt eget gamle parti, når løsninger diskuteres med dagens abortlov som utgangspunkt, sier hun. Lågøyr legger til at hun opplever at saken i offentligheten etter høstens debatt er preget av slagord og harde fronter, mens det tidligere var mulig å ha dialog.

LES OGSÅ: Biskopene beklager kirkens behandling av kvinner som har tatt abort

Nytt kvinnefellesskap

Det har ikke vært naturlig for dem å gå tidligere. Men i år skal de altså delta i toget. De peker primært på sin sterke reaksjon over at abortloven ble dratt inn i KrFs retningsvalg og regjeringsforhandlingene. Men det er også en annen grunn til at de to nå identifiserer seg mer med toget enn tidligere: en ny følelse av kvinnefellesskap og solidaritet.

– #Metoo-kampanjen har gitt opplevelsen av et sterkere fellesskap på tvers av partier og miljøer. Det har gitt bevissthet om at det man selv har opplevd har andre opplevd i sine kretser. Det har vært et opprør mot maktmisbruk og ukultur som til forveksling er lik i helt forskjellige miljøer, sier Lågøyr.

– Jeg er enig. Dessuten er det en frykt for at det skal bli slått tilbake. Vi må ikke bli ferdig med dette, sier Tvinnereim.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter