Biskopene beklager kirkens behandling av kvinner som har tatt abort

I en tydelig uttalelse tar biskopene i Den norske kirke (Dnk) avstand fra tidligere holdninger.

– Da loven om selvbestemt abort ble behandlet og vedtatt på 1970-tallet, var kirken en tydelig motstander av de endringer som ble innført. Prester og andre var sterke og klare i sin kritikk av loven i den hensikt å verne det ufødte liv, åpner de 12 biskopene, og fortsetter:

– I dag innser vi at kirkens argumentasjon ikke la til rette for en god dialog. Det er på tide å skape et nytt samtaleklima. Det ønsker vi å medvirke til.

Påførte belastning

Biskopene erkjenner at kirken i liten grad har tatt innover seg situasjonen som mange gravide kvinner har stått i.

– Tvert om har kirken som institusjon gjennom historien vist manglende engasjement for kvinners frigjøring og rettigheter.

I uttalelsen sier biskopene at ting nå vil forandre seg.

– Det er på det rene at kirkens holdning har påført alenemødre en krevende belastning. Tidligere kunne barn født utenfor ekteskap bli nektet dåp, og ugifte foreldre fikk ikke stå sammen ved døpefonten, sier Bispemøtet.

Videre uttaler de at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang».

– Det blir ikke minst tydelig i et globalt perspektiv. Internasjonalt ser vi at kirker fortsatt er med på å legge sten til byrden for mange gravide kvinner i utsatte posisjoner, fortsetter de.

LES OGSÅ: Kirken: Ingen bør tvinges til å henvise til abort

Vil legge til rette

Bispemøtet slår fast at vi har demokratiske prosesser for å fastsette lover.

– Og norsk lov gir adgang til selvbestemt abort innenfor de første 12 uker av svangerskapet. Vårt fokus er ikke å reise spørsmål med lovens berettigelse, men et lovverk i seg selv løser ikke ethvert etisk dilemma, fremholder biskopene.

De fremhever også at Dnks oppdrag er å fremme inkluderende fellesskap.

– Vi vil fremholde at menneskeverdet er gitt av Gud, og ikke avhengig av funksjonsevne. Alle mennesker kan leve fullverdige liv. Målet må være at ethvert barn skal få mulighet til å oppfylle sitt potensial, og at foreldre og foresatte får adekvat og tilstrekkelig hjelp og støtte, sier biskopene, og fortsetter:

– Det er helt nødvendig at vi som samfunn legger bedre til rette for disse familiene. Vi vil oppmuntre til en bred og saklig, fordomsfri og omsorgsfull samtale om disse spørsmålene fremover, og vil også selv forsøke å bidra til den.

LES OGSÅ: Kirken: Trygge abort er en rettighet

Motstander

I 1975 gikk Per Lønning, biskop i Borg, av i protest mot Stortingets abortpolitikk. Da abortloven ble vedtatt av Stortinget i 1978, var Bispemøtet i Dnk blant de mest høylytte motstanderne. Søndagen før abortloven skulle stemmes over, ble Bispemøtets advarende hyrdebrev lest opp fra prekestoler over hele landet.

Nå er tonen fra Bispemøtet i Dnk en helt annen:

– Vi vil oppmuntre til en bred og saklig, fordomsfri og omsorgsfull samtale om disse spørsmålene fremover, og vil også selv forsøke å bidra til den.