Fredag demonstrerte de utenfor Stortinget.
– Dette er en solidaritetsmarkering, uten bruk av politiske slagord. Vi vil ikke sette biskopene i Eritrea i fare, sier Gebregziabher Petros, som blant annet er medlem i bevegelsen Eritrean Solidarity Movement for National Salvation. Han holdt appell og ledet demonstrasjonen.
5.000 flykter hver måned
Aksjonen mot helseklinikkene skal blant annet være hevn for et åpent brev fra de fire katolske biskopene som ble publisert 29. april. I brevet ba de regimet rette seg inn mot en sannhets- og forsoningsprosess, for å fremme dialog og fred, slik at utvandringen fra landet kunne bli bremset opp. Det anslås at rundt 5.000 personer flykter fra Eritrea hver måned.
LES MER: Frykter spioner og angivere i kirken
Fengsler religiøse
Frykten for at regimet skal fengsle biskopene, er reell.
– Regimet har fengslet den ortodokse patriarken. Pinsevenner er fengslet i stort antall, det samme er mange muslimer. Jehovas vitner er fratatt retten til å praktisere sin religion, forteller Petros.
Eritrea er et flerreligiøst samfunn. Ifølge tall fra det amerikanske utenriksdepartementet er 49,6 prosent av befolkningen muslimer, mens 48,4 prosent er kristne, flesteparten av dem ortodokse. Totalt skal 13 prosent av befolkningen være katolikker.
– Kirken har en plikt
Dagen etter stengingen sendte de fire katolske biskopene et nytt brev til helsedepartementet i landet, der de blant annet uttalte at «kirken har en plikt til å utøve sitt åndelige og sosiale oppdrag. Det er klart at kirken ikke er imot statens myndigheter, og dens ytelse av sosiale tjenester kan ikke bli sett på som en opposisjonell handling.»
LES MER: Innvandringsministeren lover flere returavtaler
Landsbyene har ikke alternativ
Petros forteller at klinikkene ble stengt 12. juni. Han bruker sin egen landsby, 70 kilometer sør for Asmara, som eksempel på hvor viktig den katolske kirkens tilstedeværelse er.
– I 1948 kom den katolske kirken til landsbyen. De etablerte to klostre, og der fikk jeg barnehage- og skoletilbud, og ble vaksinert. Alle i landsbyen fikk samme mulighet, sier han.
Nå er klinikken stengt, og fire landsbyer samt mange nomader i området har ikke helsetilbud.
– I byene er det andre tilbud, men landsbyene har ikke noe alternativ, sier Petros.
Kvinne døde uten klinikk
Hilde Workenesh Heimdal, som er engasjert i organisasjonen Mødre for fred, forteller at en kvinne døde i barsel onsdag.
– Hun kunne normalt ha brukt den katolske klinikken under fødselen, sier Heimdal.
– Mange frykter regimet
Hun forteller at man er forsiktige med å kalle demonstrasjonen en politisk aksjon.
– En del mennesker frykter regimet.
Eritreiske myndigheter er kjent for å ha en rekke informanter i diasporaen, også blant de 21.000 eritreerne bosatt i Norge. Regjeringspartiet PFDJ har blant annet kontorer i Oslo. Petros sier han aldri kan dra tilbake til landet.
– Jeg har ikke vært der siden 2001. Jeg kom til Norge for 30 år siden, og jeg pleide å besøke familien, men da begynte jeg å protestere, sier han.
– Må sjekke om det foregår slaveri
Heimdal forteller at eritreerne planlegger flere aksjoner til høsten, i forbindelse med bistandspenger Norge gir til landet. Gjennom EU bidrar nemlig Norge til byggingen av en vei mellom Etiopia og Rødehavet, som går gjennom Eritrea.
Denne ble muliggjort da landene undertegnet en fredsavtale i fjor, etter flere tiår med konflikt. Men den bygges av det FN kaller slavearbeidskraft. En av grunnene til at mange flykter fra Eritrea, er nemlig den beryktede militærtjenesten – der man er inne i ti år eller mer til elendig lønn.
– Norske myndigheter må sjekke om folk får lønna si, eller forblir i slaveri til veien er ferdigbygd, sier Heimdal.
