‘Heller rive enn råtne på rot’

– Skal vi kunne legge ned skoler, må vi også kunne ta diskusjonen om vi skal legge ned kirker. Begge deler er veldig ømtålig, men vi må ta runden. Det gjør vi ikke godt nok i dag, sier Kristin Reppe Storø, Ap-politiker i trøndelagskommunen Frøya.

Nylig fikk kommunestyret på bordet et overslag fra Kirkelig Fellesråd om at det ville koste 6 millioner kroner å renovere kirkebyggene på øykommunen rett vest for Trondheim.

– Vi ser bare toppen av isfjellet. Dette kommer til å bli veldig dyrt, var Storøs respons fra talerstolen.

– Hva blir alternativet om pengene ikke finnes?

– Da må vi se på avvikling, på samme måte som man legger ned skoler. Om det blir riving eller salg, det aner jeg ikke. Det er det rådmannens oppgave å se på. Men det er mer renhårig å rive en kirke enn å la den råtne på rot, sier hun til Vårt Land.

– Ikke enkelt

Litt lenger sør på kysten, i Rauma i Møre og Romsdal, er samme tema på kommunepolitikernes agenda. Her deler 7.500 innbyggere på 10 kirker.

– Det er fire ganger høyere kirketetthet enn landsgjennomsnittet. Er det nødvendig? spør SV-representatn Per Arne Skomsø.

Vedlikeholdskostnadene er høye fordi kirkene er over hundre over gamle. Hva som skal skje med kirkene som skal ut av bruk har ikke Skomsø noe godt svar.

– Det er ikke enkelt, men vi må starte diskusjonen, sier han.

– For mange gudstjenester

I Åsnes kommune i Hedmark har kirkestrukturen vært en het potet i flere år. Kommunen med rundt 7.000 innbyggere har seks kirker. For snart to år siden ble det klart at den ene kirken – Åsnes kirke – var så råtten at den måtte stenges. Reparasjonskostnadene er beregnet til 15 millioner kroner. Varaordfører Kristian Botten Pedersen
(V) tok den gang til orde for å vurdere antallet kirker i kommunen.

– Har vi behov for seks kirker på 7.500 innbyggere, eller bør den summen som gis til de seks kirkene heller fokuseres på et mindre antall? sa han til NRK.

Spørsmålene om kirkenedleggelse ble mildt sagt ikke tatt godt i mot. Pedersen mener derfor at avvikling ikke vil la seg gjøre. Han sitter nå i kommunens kirkelige fellesråd og har kommet fram til at det kanskje ikke er kirkebyggene i seg selv som er hovedutfordringen.

– Kommunen har langt flere gudstjenester per innbygger enn andre i bispedømmet. Jeg mener det bør holde med én gudstjeneste i uka. På den måten kan vi spare penger vi heller kan bruke til vedlikehold, sier han til Vårt Land

Åsnes kommune har foreløpig klart å skrape sammen ti millioner kroner for å redde Åsnes kirke.

Vil ha kirken

Når kniven kommer på strupen, så dukker også viljen til å betale opp, konstaterer Øystein Dahle, direktør i avdeling for kirke og samfunn i KA – arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Han fulgte med på kirkestrukturdebatten i Åsne kommune.

– Befolkningen snudde argumentasjonen på hodet. Nettopp fordi kommunen sliter, måtte man i hvert fall ikke ta fra dem kirka. De er veldig knyttet til kirken og ser hvor viktig den er for bygda, sier han.

– Vanskelig

Dahle påpeker at de kirkelige organene er forberedt på å gå inn i diskusjonen om man skal beholde alle kirkene.

Inntrykket hans er at det primært ikke er kirkelige organer som «klorer seg fast» til kirkebyggene, men at det er de som sokner til dem og som er glad i dem som ønsker å opprettholde kirkene.

– Så fort det begynner å bli konkret, blir det vanskelig for politikerne å ta valget. Den dagen kirkene ikke betyr noe, vil det heller ikke være vilje til å betale for å opprettholde dem, sier han.