Han trenger et grønnere Kina

Kina er verdens desidert største utslippsnasjon, med over en fjerdedel av klodens samlede CO2-utslipp.

– Det Kina foretar seg i sin produksjon og energibruk vil være ganske avgjørende for hvordan verden makter å takle klimaoppvarmingen. Men det nytter uansett ikke å nå FNs klimamål uten at også resten av verden klarer å kutte CO2-utslippene, og det langt raskere enn man hittil har forpliktet seg til, sier seniorforsker Jan Ivar Korsbakken ved Cicero Senter for klimaforskning.

LES MER: – Demokrati sinker klimakamp

Negativ trend

Fjoråret viste en negativ utslippstendens i Kina. Etter tre år med nedgang i det svært klimafarlige kullforbruket fra 2013 til 2016, økte forbruket i 2018 for andre år på rad.

– Den viktigste grunnen er trolig at kinesiske ledere har fått kalde føtter. Av frykt for redusert fart i den økonomiske veksten, har de ikke vært like ivrige som de foregående årene i å redusere veksten i utbygging av tungindustri og infrastruktur, sier Korsbakken ved Cicero.

Han mener det mest sannsynlige er at Kina først etter 2025 og fram mot 2030 klarer å redusere sine totale CO2-utslipp på varig basis og i betydelig grad.

Greenpeace anslår at Kinas CO2-utslipp i fjor økte med rundt 3 prosent, som i så fall er høyeste økning siden 2013.

LES MER: Norske isbreer smelter

Satser på fornybar energi

Direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret ser likevel optimistisk på Kina som et nøkkelland for å nå globale klimamål:

– Kina satser enormt og er fullstendig ledende på alt som har med omstilling til fornybar energi å gjøre. Det gjelder produksjon og teknologiutvikling innen solenergi, vindenergi og batterier, sier professor Furevik.

Han påpeker at Kina har de største elbilselskapene, og som Norge er i front i overgangen til fossilfrie biler. Myndighetene satser enormt på utbygging av utslippsfri transport som hurtigtog og metrosystemer i storbyene, og er så godt som enerådende på elektriske busser:

I 2017 fantes det rundt 385.000 elektriske busser i trafikk på verdensbasis, hvorav 99 prosent var å finne i Kina. Der utgjør elbussene snart 20 prosent av alle busser. Fra i vår skal også Oslo hente inn over 70 slike elbusser fra Kina for å sette inn i hovedstadstrafikken.

LES MER: Frykter økologisk kollaps

Kan bli grønt lokomotiv

Kina trekker altså for tiden i ulike retninger i klimakampen. Både Jan Ivar Korsbakken ved Cicero og Tore Furevik ved Bjerknessenteret ser uansett på Kina som et potensielt grønt lokomotiv i klimasatsingen. Det skyldes langt på vei Kinas eget behov for å få bukt med landets enorme miljøproblemer, både luftforurensing og tendenser til sterkere tørke og flomproblemer:

– Ikke minst i de store byene forlanger folk renere luft. Samtidig ønsker Kinas lederskap en økonomisk overgang fra hovedvekt på en forurensende og utslippskrevende tungindustri, til vekst drevet mer av avansert teknologi og innovative tjenestenæringer, sier Jan Ivar Korsbakken.

Tore Furevik mener Kina er godt i gang med en slik mer klimavennlig produksjon. Han påpeker at selv om utslippene har gått litt opp de siste to årene, så har nivået nesten ikke økt siden 2014, til tross for en årlig økonomisk vekst på 6-7 prosent.

LES OGSÅ: Krever grønnere Sp-politikk

Signaliserer grønt skifte

Samtidig som gutten på bildet tirsdag ble løftet opp for å få med seg den daglige flaggheisingsseremonien på Den himmelske freds plass i hovedstaden Beijing, åpnet Kinas nasjonale folkekongress i Folkets store hall sin årlige ti dager lange sesjon like ved.

I åpningstalen signaliserte statsminister Li Keqiang fortsatt grønn satsing framover. Han sa at Kina skal bruke mer penger på teknologisk utvikling, samt mer penger til utdanning, sosiale tjenester og offentlig infrastruktur.

Blant annet skal det bli økte investeringer på utvikling av kunstig intelligens, elektriske biler, bioteknologi og nye materialer. For å bøte på svakere vekst, legger myndighetene opp til skattekutt for bedriftene.

LES MER: Journalister kutter reiser

USA slipper ut mer per hode

Selv om Kina er verdens desidert største utslippsnasjon av CO2, er utslippene per person langt under USA, og bare litt høyere enn i EU.

Tore Furevik sier at det fra et klimaperspektiv blir veldig spennende å følge med på utviklingen i Kina framover:

– Det ser ut som de skal klare å få til en nedgang i utslippene godt før det de har forpliktet seg til. En potensiell fare er imidlertid at det globale spenningsnivået øker og internasjonalt samarbeid stagnerer, noe som også kan ramme den felles innsatsen for å få ned klimautslippene, sier Furevik.

LES OGSÅ: Klimavalg: Vil ikke ha barn

Grønnere energimiks

Selv om kullforbruket økte i Kina i fjor, har andelen kullkraft i energimiksen gått ned til 59 prosent fra godt over 70 prosent for ti år siden. På få år har vind- og solkraft gått fra én prosent av energiforbruket, til 8 prosent i fjor.

Spørsmålet er om Kina vil ta seg råd til kostnadene ved å stenge av kullkraftverk lenge før levetiden, eller om de vil vektlegge retorikk om «renere kullkraft».

– Kull kan bli brukt på renere måter, men det kan faktisk aldri bli rent og lavkarbon, understreker He Jiankun på klimainstituttet ved Tsinghua-universitetet overfor chinadialogue.

– Jeg tror Kina etter hvert vil stenge mange kullkraftverk, slik de har stengt kullgruver i stor stil de siste par årene, sier klimaforsker Jan Ivar Korsbakken ved Cicero Senter for klimaforskning.