– Gifter bort døtre (12 år) for å overleve

Krigen i landet lengst sør på den arabiske halvøy regnes som verdens verste pågående humanitære krise. Den går nå inn i sitt femte år, med enorme menneskelige lidelser.

Nær 16 millioner mennesker, over halve befolkningen, lider ved inngangen til 2019 av akutt matvareusikkerhet.

– Hvis dette fortsetter, vil enda flere årskull med barn miste muligheten til oppfylle sine muligheter og leve uten fare for sine liv, advarer Redd Barnas landdirektør i Jemen, Tamer Kirolos.

Høye barnedødstall

Redd Barna anslår at 2.500 barn er blitt drept av direkte krigshandlinger, mens så mange som 85.000 barn kan ha dødd av sultrelaterte årsaker siden krigen startet i januar 2015.

– Dette er usikre anslag, men ut fra dødsraten blant barn i andre kriser med matmangel og undernæring, anslo vi i september i fjor at mellom 60.000 og 110.000 barn i Jemen da hadde dødd av sultrelaterte årsaker i løpet av krigen, sier Tamer Kirolos.

– Det verste er at denne katastrofen er menneskeskapt. Den er ikke kommet som følge av en uunngåelig naturkatastrofe. Det er de krigende partene, og også landene som forsyner dem med våpen, som har skapt all denne lidelsen, sier Kirolos.

LES MER: Rystende drap belyser krigføring

Refser våpensalg

På et kort besøk i Oslo kaller han det skammelig at også norske myndigheter tillater salg av våpen eller våpendeler til koalisjonen som fører krig i Jemen.

– Andre land må slutte å bære ved til dette bålet. Vi må ikke la krigen i Jemen få fortsette en dag til. For det første må de krigførende partene inngå forpliktende våpenhvile og fredsavtale, og så må det internasjonale samfunn legge press så dette virkelig blir gjennomført, sier Kirolos.

Allerede før krigen var Jemen et av verdens fattigste og mest korrupte land. Etter fire års krig er mye infrastruktur ødelagt og de menneskelige reservene i ferd med å bli uttømt.

LES MER: Frys av våpensalg

Trenger langsiktig støtte

– Det vil kreve mange år med solidarisk innsats for å hjelpe den jemenittiske befolkningen på fote. Det internasjonale samfunn kan ikke bare si seg fornøyd med en eventuell fredsløsning og så overlate Jemen til seg selv, advarer Kirolos.

Han sier at det trengs en langsiktig gjenoppbygging, ikke minst av helsevesen, skoler og andre grunnleggende tjenester, for å gjenoppbygge landets menneskelige kapital.

Over 1.500 skoler er ødelagt av krigen, rundt to millioner barn får ikke skolegang, og over 11 millioner barn er avhengig av humanitær hjelp for beskyttelse og å overleve.

Folk tømmer reservene

Tamer Kirolos forteller om en befolkning som kjemper og er motstandsdyktige, men som nå er utmattet av krig og tærer på de siste reservene:

– Et eksempel vi har sett var en gammel dame som kom for å trekke ut en gullfylling for å selge den så familien kunne få penger til mat og medisiner.

Krigen har ført til en inflasjon på flere hundre prosent de siste årene, der den maten som finnes er altfor dyr til at fattige jemenitter flest har råd til den. Også priser på bensin, transport og medisin har skutt i været.

LES OGSÅ: Derfor bombet Norge Libya

12-åringer giftes bort

Av de tragiske konsekvensene av høye priser og fallende inntekter når arbeidsplasser forsvinner og offentlig ansatte ikke får lønn, er at familier gifter bort døtre helt ned i 12-årsalderen.

– Vi ser også at unge gutter slutter seg til væpnede styrker og drar til fronten, for å få penger til å hjelpe familien, sier Kirolos.

Over halvparten av den jemenittiske befolkningen er barn, og fødselstallene er fortsatt høye. Uten framtidshåp vil mange prøve å flytte på seg i et desperat håp om en bedre tilværelse, enten geografisk eler ideologisk, advarer Redd Barnas landdirektør.

LES OGSÅ: Kalifatet falt, men IS lever

Frykter desperat flukt

Det kan bety mer fruktbar grunn for å rekruttere til de mange islamistiske grupperingene som er aktive i Jemen, inklusive al-Qaida og IS. Men det kan også bety mer desperate forsøk på flukt:

– Så langt har vi ikke sett noen stor strøm av flyktninger fra Jemen til Europa eller andre steder. Fortsetter krigen vil vi kunne få en flyktningkrise av helt andre dimensjoner, sier Tamer Kirolos.

Partene i krigen møttes til fredssamtaler i Sverige i desember. Til tross for enighet om våpenhvile, har det ifølge FN vært «fiendtligheter» ved frontlinjen i den viktige opprørskontrollerte havnebyen Hodeida. Her er befolkningen anslagsvis halvert til under 300.000 under krigen, og ifølge Tamer Kirolos er mange av de gjenværende så utslitt og uten midler at de ikke engang har mulighet til å flykte.

LES OGSÅ: Verden gir mindre, Norge gir mer

Komplisert konfliktbilde

Det skjer i en krise med ekstremt mange og kompliserte konfliktlinjer internt i Jemen. Ikke bare mellom regjeringslojale styrker og Houthi-opprørere, men også mellom separatister i sør og ulike islamistiske grupper med skiftende allianser og lojaliteter.

Saudi-Arabia leder koalisjonen som bekjemper de Iran-støttede Houthi-opprørere, i en krig som også handler om regional dominans. Koalisjonspartneren De arabiske emirater en enda mer aktiv rolle på bakken.

Emiratene driver et maktspill der de støtter seg på lokale militser, salafistgrupper og separatister som ønsker å løsrive det sørlige Jemen, som før sammenslutningen med Nord-Jemen i 1990 var en Sovjetstøttet sosialistisk ettpartistat.