Likvideringen setter søkelys på Jemen-krig

Det bygger seg opp en indisie- og beviskjede rundt drapet på den regimekritiske Khashoggi som gjør det nær umulig å tenke seg at likvideringen ikke var sanksjonert fra høyeste politiske hold i Saudi-Arabia.

Fordømmelsen er unison. Spørsmålet er likevel om konsekvensene for Saudi-Arabia blir stort verre enn at den forestående saudiske prestisjekonferansen «Davos i ørkenen» blir boikottet av stadig flere.

LES MER: Enda et navn på dødslisten

Millioner truet av sultedød

Vil for eksempel våre Nato-allierte USA, Storbritannia og Frankrike begrense sin enorme våpeneksport til det eneveldige kongedømmet, våpen som hver dag dreper sivile i Jemen og bidrar til en humanitær katastrofe der over 12 millioner mennesker trues av hungersnød?

Lite tyder på det. USAs president Donald Trump brukte innledningsvis harde ord om den saudiske likvideringen av Khashoggi, men synes nå villig til å akseptere dårlig kamuflerte saudiske forsøk på skadebegrensning gjennom alternative forklaringer om at drapet var et uhell eller skjedde uten myndighetenes vitende.

LES MER: Kvinne truet med dødsstraff

Lukrativ våpenindustri

Trump har vært befriende ærlig om at det uansett er lite aktuelt for USA å straffe Saudi-Arabia med stans i våpensalg. Grunn: Det vil føre til tap for en lukrativ våpenindustri som effektivt bidrar til å smøre USAs gode økonomiske vekst.

Selv skryter Trump av at han har dratt i land kontrakter for saudiarabiske våpenkjøp for 110 milliarder dollar de neste ti årene, selv om avtalene i all hovedsak er en arv fra forgjengeren Barack Obama. Beløpet tilsvarer årets norske bistandsnivå utbetalt i mer enn 25 år framover.

LES MER: Trumps symbolske sverdslag

Besøkte Saudi-Arabia først

Det var ikke uten grunn at første stopp på president Trumps første utenlandstur var hos det ultrakonservative, islamistiske regimet i Saudi-Arabia. Traktert med kongedømmets velfinansierte smiger skjulte ikke Trump sin begeistring for saudierne. De er tross alt USAs største våpenkunde og viktigste arabiske allierte i kampen mot det sjiastyrte Iran, samt sentral leverandør av olje til USA og nå også nyvunnet Israel-alliert.

LES MER: Ny Midtøsten-aktør

Saudi-Arabia har voldsomme regionale ambisjoner, og penger til å finansiere dem. I femårsperioden 2013–2017 var landet verdens nest største våpenimportør, med en økning på 225 prosent fra den forutgående femårsperioden. Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI kom over 98 prosent av våpenimporten fra USA og europeiske land.

Leder regional koalisjon

Mens Nato er langt unna målet om at medlemslandene skal bruke 2 prosent av BNP på forsvaret, bruker Saudi-Arabia 10 prosent. Mye av økningen skyldes Saudi-Arabias krigføring i Jemen. Landet leder en regional koalisjon som i mars 2015 gikk til krig mot den lokale Houthi-bevegelsen, som tok kontroll over Jemens hovedstad Sana i september 2014.

Saudierne hevder at de kriger mot udemokratisk vanstyre i nabolandet på vegne av den jemenittiske eksilpresident Hadi, men bak ligger primært egeninteresser. Houthi-opprørerne er sjiaer støttet av sjiaprestestyret i Iran, Saudi-Arabias erkefiende i kampen om maktpolitisk og religiøs dominans i regionen.

Barn dør av sult

Krigen i Jemen blir ført med stor brutalitet og enorme humanitære konsekvenser. Opp mot 50.000 kan være drept, og ifølge Redd Barna dør nå over hundre barn hver dag på grunn av sult. Totalt lever 18 millioner jemenitter i uvisshet om de får noe å spise til neste måltid.

Flyktninghjelpens Jan Egeland sier med rene ord at krigen systematisk dreper sivile ved å begrense tilgangen til mat for millioner av mennesker. Det er en krig ført med vestlige våpen, støttet av stormakter som USA og Storbritannia, og langt på vei oversett av verdenssamfunnet.

Kritiserte krigføringen

Et av Jamal Khashoggis fremste ankepunkter mot det saudiske regimet har nettopp vært krigføringen i Jemen. For det måtte han betale det høyeste personlige offer.

Verden skylder også ham å stå opp mot Saudi-familiedynastiets krigføring og undertrykkende enevelde, samme hvor mye olje og penger regimet har til å kjøpe seg fri for kritikk.