Verden gir mindre, Norge gir mer

Krigene i Syria og Jemen vedvarer, rohingya-flyktninghene sitter fast i elendige kår i Bangladesh, og i Sør-Sudan lider fortsatt et helt folk på grunn av svakt politisk lederskap.

Dette er bare noen av de store konfliktene som brenner videre, og som krever massiv internasjonal innsats for å dempe de menneskelige lidelsene. Likevel viser foreløpige tall at den samlede globale nødhjelpen sank med sju prosent i fjor.

Nedgangen var fra 22,9 milliarder dollar i 2016 til 21,3 milliarder dollar, mens de rapporterte behovene økte med nesten 20 prosent, ifølge FNs Financial Tracking Service.

Norge topper giverliste

Som et rikt land med lang tradisjon for et høyt bistandsnivå, utmerker Norge seg også helt i toppen av listen av de land som gir høyest andel av sin rikdom til nødhjelp. Den topplasseringen deler Norge med Danmark, som begge gir 0,12 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til nødhjelp.

LES MER: Astrup vil koordinere bedre

Senest i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram denne uken, foreslår regjeringen å øke det humanitære budsjettet med 116 millioner kroner, som hovedsakelig vil gå til krisene i Jemen og DR Kongo. Økningen kommer i tillegg til et samlet humanitært budsjett for 2018 på 5,15 milliarder kroner.

– Norges humanitære budsjett har aldri vært større, men behovene skapt av de humanitære krisene i verden fortsetter å øke, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

LES MER: Sparer 400 asyl-millioner

Håndfull land får mesteparten

Mer enn halvparten av den globale nødhjelpen som skal gå til å løse akutte humanitære kriser, går til en håndfull land: Jemen, Syria (og naboland), Sør-Sudan, Irak og Somalia.

Det er også en relativt liten andel giverland som står for nesten hele finansieringen av nødhjelp. Norge er blant de 15 giverlandene som betaler for over 85 prosent av den globale nødhjelpen.

Dette er en liste som toppes suverent av USA, som gir langt mer enn det dobbelte av EU, foran EU-medlemsstatene Tyskland og Storbritannia. deretter følger Japan, Canada, Sverige og Norge.

LES MER: Naiv «kristen» bistand?

USA lav andel av BNI

Foreløpig kan man ikke ut fra statistikken lese noen nedgang i USAs finansiering av nødhjelp, til tross for signalene fra Trump-administrasjonen om på kutte i bistanden. Som andel av BNI gir imidlertid USA bare 0,04 prosent til nødhjelp, en tredjedel av den andelen Norge gir.

FNs nødhjelpsappell for 2018 anslår at 136 millioner mennesker trenger humanitær assistanse og beskyttelse i 26 land.

FN anmoder om 22,5 milliarder for å respondere på disse krisene, altså en drøy milliard dollar mer enn der verdenssamfunnet bidro med i fjor. Norges humanitære støtte kanaliseres hovedsakelig gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske frivillige organisasjoner.

FN-dominans

FN-organisasjoner dominerer listen over de som forvaltet mest av verdens nødhjelpsmilliarder i 2017, med Verdens matvareprogram (WFP) suverent på topp foran FNs høykommissær for flyktninger (UNHRC) og UNICEF.

En norsk organisasjon er faktisk inne blant de 10 største humanitære aktørene i verden. Flyktninghjelpen forvaltet i fjor 325 millioner dollar, der mesteparten gikk til krisene i Syria, Jemen, DR Kongo, Somalia, Sør-Sudan, Etiopia og Afghanistan.

Flyktninghjelpen og deres støttespillere bidro til at nesten ni millioner mennesker i 31 land fikk hjelp i 2017, en økning på rundt millioner flere enn året før.

Omtrent flat bistand

Verdens rike land gav totalt sett 0,6 prosent mindre bistand i 2017 enn i 2016. Holdes flyktningutgiftene i giverlandene utenfor, var det imidlertid en realøkning på en drøy prosent.

En større andel av bistanden gikk til de fattigste landene med størst utviklingsbehov. Bistand til Afrika sør for Sahara økte 3 prosent, til 25 milliarder dollar.

LES MER: Doblet bistand siden 2000