Nyheter

Frykter for skattemoralen

Nordmenns skattemoral kan bli dårligere av at stortingsrepresentanter fusker med reiseregninger, mener anti-korrupsjonstopp.

Guro Slettemark er generalsekretær for anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge. Hun er redd for at reiseregningsskandalen som har rullet på Stortinget i vinter, er et seriøst problem for det norske politiske systemet, som er avhengig av høy tillit.

– Skattemoralen kan bli svakere når våre tillitsvalgte misbruker fellesskapets penger på denne måten, sier hun.

Roser åpenhet

Imidlertid roser hun åpenheten som ligger rundt systemet.

– Vi har heldigvis en åpenhet som gjør det mulig å få innsyn i denne typen transaksjoner. Det betyr jo at andre kan kontrollere politikerne. Denne åpenheten er jo noe som er blitt diskutert i andre land, sier hun.

Tirsdag avslørte Aftenposten at stortingsrepresentant Hege Haukland Liadal (Ap) har levert inn fiktive reiseregninger for turer hun aldri har vært på. Tidligere har også Frp-politikerne Helge André Njåstad og Mazyar Keshvari vært i søkelyset for store fiktive reiseregningsutbetalinger. I tillegg har ni stortingsrepresentanter måttet betale tilbake mindre beløp.

Søreuropeisk tankegang

Kim Andre Hammerstad frykter ikke at politikeres misbruk av skattekroner fører til at nordmenns skattemoral blir dårligere. Han har skrevet masteroppgave om politiske skandaler ved Universitetet i Bergen.

– At man bruker skattesnyteri for å hevne seg mot systemet, er mer søreuropeisk tankegang. Jeg tror den norske, protestantiske tankegangen er mindre hevngjerrig, sier han.

Systemet skaper juks

Imidlertid frykter Hammerstad for den politiske tilliten.

– Det kan være med på å påvirke valgdeltakelsen til høsten, advarer Kim Arne Hammerstad. Han

– Saken viser at ikke bare politikerne, men også selve systemet de opererer i, legger opp til juks. Tilliten vil gå ned og forakten vil gå opp, mener Hammerstad.

Økt skandaletetthet

Hammerstad peker på at tettheten i de politiske skandalene har økt dramatisk i Norge de siste årene.

– Fram til 2018 hadde vi i snitt én skandale i året. Vi har aldri vært i situasjonen vi er i nå, der vi nesten har mistet tellingen på saker det siste året. Jeg tror det har vært litt av suksessoppskriften for Norge, at skandalene har vært få, og vi har hatt høy valgdeltakelse, sier han.

I tillegg til reiseregningssakene har norsk politikk siden Stortingsvalget også vært preget av Metoo-saker, samt milliardsprekken i Stortingsgarasjen.

Skandaler er tegn på polarisering

Hammerstad mener et økende antall skandaler også kan være et tegn på økende polarisering i politikken. Tidligere hadde nemlig ikke de ulike partiene samme insentiv til å ødelegge for hverandre.

– I etterkrigstiden har visjonen vært at store politiske vedtak skal være bredt forankret. Når man har et sånt system, så er det ikke i partienes interesse å svekke de man inngår forlik med, og undergrave dem, sier han.

I topartisystem, som man har i land som Storbritannia og USA, forteller Hammerstad at partiene må vise forskjellene, og bruke alle midlene man har for å undergrave politiske motstandere.

Førte til Brexit

I Storbritannia førte en stor utgiftsskandale i 2009-10 til varig svekket tillit til det politiske systemet, og flere britiske politikere har pekt på at denne var blant tingene som gjorde Brexit-avstemningen mulig. Hammerstad peker på at skandalene fra Stortinget kan ha bidratt til vekst blant enkelte partier.

– Senterpartiet og Rødt gjør det bra. De er typiske anti-eliteparti, og det kan være en sammenheng. Særlig Rødt begynte å gjøre det bra etter Metoo-sakene begynte å rulle, og da Moxnes fremmet mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug, sier han.

Samtidig er Hammerstad klar på at man ikke må knytte Rødts vekst direkte til skandalene, men heller til en anti-elitær tendens.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter