Strek til bry

Karikaturer har vært et viktig virkemiddel i maktkritikken i flere hundre år. – Lytekomikk er det verste, men vi gjør det ofte likevel, sier karikaturtegner Finn Graff, som nylig skapte rabalder med sin Netanyahu-tegning.

Forrige tirsdag ­tegnet Finn Graff i Dagbladet den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu i en stilling der kroppen lignet et hakekors. Fredag publiserte Morgenbladet Mette Hellenes illustrasjon av det norske statsministerparet i seksualakten på en lite flatterende måte, i stripen «Kebbelife». Faksimile fra Morgenbladet og Dagbladet.
Forrige tirsdag ­tegnet Finn Graff i Dagbladet den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu i en stilling der kroppen lignet et hakekors. Fredag publiserte Morgenbladet Mette Hellenes illustrasjon av det norske statsministerparet i seksualakten på en lite flatterende måte, i stripen «Kebbelife». Faksimile fra Morgenbladet og Dagbladet.
Denne karikaturen av kong ­Louis-Philippes hode, som gradvis ble til en pære, var svært populær i Frankrike på 1800-tallet. Så populær ble den at myndig­hetene forsøkte å svare tilbake med samme mynt, ved å tegne republikanernes hatt som gjærbakst i form av en luftig brioche.
Denne karikaturen av kong ­Louis-Philippes hode, som gradvis ble til en pære, var svært populær i Frankrike på 1800-tallet. Så populær ble den at myndig­hetene forsøkte å svare tilbake med samme mynt, ved å tegne republikanernes hatt som gjærbakst i form av en luftig brioche.
Camilla Helen Heiervang
Publisert Sist oppdatert

– Ingen skal skånes fra kritikk, og alle skal gjennomgå, særlig de som styrer samfunnet.

Det sier idéhistoriker Sarah Hervé om karikaturtradisjonen. Hun har skrevet om karikaturenes innflytelse på debatten omkring monarkiet i Frankrike på 1800-tallet, og er opptatt av karikaturer som politisk virkemiddel. I neste nummer av det idéhistoriske tidsskriftet Arr har Hervé skrevet om hvordan karikaturen av kong Louis-Philippe, «Pærekongen», ble brukt for å skape oppslutning omkring den republikanske bevegelsen på midten av 1800-tallet.

– Karikaturer har ofte blitt brukt for å uhelliggjøre personer med høy posisjon i samfunnet, som konger eller statsledere. Man kritiserer «det som ikke skal kritiseres». Det er selvsagt forskjell på hva man vil med karikaturer, men tanken er at alt skal kunne kritiseres, sier Hervé.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kultur