Nyheter

Frps «vinnersak» på gyngende grunn

Asylsaken gjør Frp utsatt for store svingninger og gir dem ikke automatisk suksess, mener valgforsker. Partiet går på gallupsmell.

På Vårt Lands ferske Norstat-måling lander Frp på 14,6 prosent. Tilbakegangen siden desembermålingen er på hele 4,6 prosentpoeng og er innenfor det statistisk sikre.

– Det kan se ut som om Frp stanger hodet litt i taket. Den tendensen har vi sett på flere målinger i det siste. Tallene kan tyde på at Frp er på vei nedover igjen, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.

I praksis er Frp tilbake ved den oppslutningen som partiet hadde i oktober i fjor. Det var da flyktningstrømmen tiltok for alvor og regjeringen skulle legge frem sitt tilleggsbudsjett. På den tiden startet også Frps egenmarkeringer mot opplegget for et flyktningforlik.

– Jeg er ikke overrasket over galluptallene. Partier får ofte en korreksjon etter lenge å ha gått fremover på enkeltmålinger. Derfor er jeg ikke bekymret, sier Frps parlamentariske leder, Harald T. Nesvik, som fikk oppgaven med å kommentere tilbakegangen.

LES OGSÅ: Listhaug svarer Hareide: Jeg er vant til blest!

Blått likevel

På forrige Vårt Land-måling scoret Frp 19,2 prosent. Den målingen ble gjort samme uken som Sylvi Listhaug ble innvandringsminister og Per Sandberg fiskeriminister. Men også måneden før lå partiet høyt, på 18,1 prosent.

I januar er det Høyre som øker mest og partiet ligger nå bare prosenten under valgresultatet i 2013. De fire samarbeidspartiene har fortsatt flertall. Men Frps egne velgere er igjen blitt en usikkerhetsfaktor.

Valgforsker Aardal påpeker at opinionen i flyktningsaken er svært sårbar for svingninger, kanskje mer enn man har antatt. Dermed kan grunnen også gynge litt under Frp fremover.

– Akkurat som opinionen, kan også Frp være sårbar for slike endringer, mener Aardal.

LES OGSÅ: Hareide: Ekstremværet «Sylvi Listhaug» har ikke løyet

Kirkeasyl og aksjoner

Han minner om hvordan det brått skiftet i fjor høst: Først skapte bildene av den lille, døde gutten på stranden en sterk sympatibølge for flyktningene. Så tippet det hele motsatt vei senere på høsten. Da var opplevdes nemlig tilstrømningen mot Europa som truende.

Deler av Vårt Lands måling er tatt opp mens det var en rekke nyhetsoppslag om stopp i returene fra Storskog. Dessuten flimret innslag om kirkeasyl og lokalt motaksjoner over TV-skjermen for nyhetspublikumet. Det store spørsmålet var om asylsøkere ble sendt ut til et usikkert Russland.

– Disse lokale hendelsene kan ha bidratt til å snu vinden noe. Når et partis velgere blir usikre, så setter de seg på gjerdet, forklarer Aardal.

– Så det er ikke slik at bare det er tydelig flyktningdebatt, så vokser Frp?

– Nei, det er slett ikke sikkert. Selv om temaet mobiliserer i en del av velgerskaren, må vi huske på at Frps segment likefullt er i mindretall blant velgerne.

LES OGSÅ: KrF kan sende Frp ut av regjering

For spisse?

Utspill fra innvandringsminister Sylvi Listhaugs har siden før jul skapt overskrifter. Også andre Frp-topper har bidratt til å vedlikeholde medieinteressen for Frps asylpolitikk.

– Kan nedgangen skyldes at Frps opptreden er blitt opplevd alt for spiss?

– Det er det for tidlig å si. Vi trenger flere målinger over tid for å kunne vurdere dette. Men retorikken til Frp er jo konfronterende. Og det er slett ikke sikkert at akkurat dette er Frps nøkkel til videre vekst.

Aardal tror måten mediene dekker flyktningsituasjonen fremover vil være svært viktig for hvordan velgermeninger skapes og Frps oppslutning holder seg.

LES OGSÅ: Slik snakker KrF-topper om samarbeid

«Naturlig» tilbakegang

Frps parlamentariske leder, Harald T. Nesvik, har hatt en sentral rolle i partiets markeringsteam på feltet. Han var den som forhandlet flyktningforlik – og den som presenterte dem som seiere i Stortingets vandrehall etterpå.

Han forklarer tilbakegangen med at «andre saker enn asylpolitikk» nå også har inntatt dagsordenen. Spesielt gjelder dette debatten om arbeidsplasser og tiltak.

– Da er tilbakegangen en ikke unaturlig konsekvens, sier han.

– Skyldes tilbakegangen at dere har vært for strenge eller fordi velgerne mener Norge tar imot for mange?

– Nedgangen nå har ikke noe med dette å gjøre. Det er andre forhold som korrigerer. Det er jo slik at vi har fått bukt med tilstrømningen. I januar kom det jo bare 300 asylsøkere. Det er lavere enn mange andre år. Dermed kommer altså andre politiske saker opp til debatt.

LES OGSÅ: Analyse: Frps vekst skaper regjeringstrøbbel

På gjerdet

– Dessuten vet vi at gallupoppslutning kan snu. Målinger dreier seg om så mye mer enn en enkeltsak. Men nivået på 15 prosent er nok der vi ligger nå. For Frp er det uansett sånn at det er valget i 2017 som teller, fortsetter Nesvik.

– Men hvorfor skulle så mange velgerne havne i sofaen når medieoppmerksomheten fortsatt er så stor?

– De som setter seg på gjerdet, er det fullt mulig å hente ned igjen. Oppslutningen kan nok variere noe fremover, svarer Frp-toppen.

Ernas bonus

Ap ligger fortsatt stabilt rundt 33 prosent. Men Høyres kurve peker oppover. Aardal viser til gjennomsnittstall fra flere institutter. Disse viser at de to regjeringspartiene samlet igjen er på vei opp.

– De brede forlikene om asyl- og integreringspolitikken kan fremstå som positive for velgerne. De oppfatter at regjeringen klarer å samle. Da er det Erna Solberg – og ikke Frp – som får velgerbonusen, påpeker Bernt Aardal.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter