Nyheter

Friskoleelever får ikke det de har krav på. Skolene skylder på manglende ressurser

Over en tredjedel av tilsynene som føres ved kristne friskoler viser mangler ved skolenes spesialundervisning. – Vi får ikke ressursene elevene trenger, sier friskolene.

Det har vært tilsyn med 31 kristne friskoler det seneste året, ifølge en kartlegging Vårt Land har gjort av Utdanningsdirektoratet (Udir) sine tilsynsrapporter (se fakta). I 13 av disse tilsynene har minst ett av temaene for tilsynet dreid seg om planlegging og gjennomføring av spesialundervisning for elever med spesielle behov.

I 12 av dem har Udir påvist at undervisningen har feil eller mangler.

– Jeg kan ikke snakke for andre skoler, men jeg mener helt klart at tilbudet man som skole kan gi henger sammen med ressursene man får, sier Helene Hatle, rektor ved St. Sunniva katolske skole i Oslo.

– Lovendring førte til forverring av tilbudet

St. Sunniva er ikke en av skolene som det er blitt åpnet tilsyn med det siste året, men Hatle er like så fullt bekymret for norske friskolers tilbud om spesialundervisning.

– For friskolene er dette krevende fordi vi ikke får de ressursene elevene trenger for å gi dem det tilbudet de har lovmessig krav på. En offentlig skole kan lettere tilby en god del hjelp som ikke vi kan, mener Hatle.

Virke, hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, representerer flesteparten av de ideelle skolene.

– Skolene vi er i kontakt med opplever en forverring av spesialundervisningstilbudet etter at Stortinget i 2017 vedtok en ny lov om at barn i friskoler skulle likebehandles med barn i offentlig eide skoler, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

Ifølge både Virke og Kristne Friskolers Forbund (KFF), har lovendringen ført til at flere kommuner bruker samme budsjettmodell for friskolene som de bruker for sine egne skoler når de skal betale kostnadene til friskolene. Intensjonen om en likebehandling mener de derfor i stedet har resultert i forskjellsbehandling.

– Likebehandling må bety at det legges til på samme måte som det trekkes fra. Det skjer ikke i dag. Staten trekker fra prosentvis i alle kostnadsposter ved skolen mens de fleste kommuner bare gir timelønn tilbake, sier Jan Erik Sundby, generalsekretær i KFF.

FIKK DU MED DEG DENNE? Kristen skole hevder seg utestengt fra utdanningsmesser

Virke: Tilsyn kan ha sammenheng med ressursmangel

Virke mener det må utarbeides en ny veileder for kommunene som sikrer at alle kommuner beregner på samme måte.

– Alle barn er kommunens barn, men slik det er nå behandler kommunene sakene ulikt med ulik finansiering per elev. På en friskole er det gjerne elever fra ulike kommuner og det fører igjen til at elevene forskjellsbehandles. Sånn kan det ikke være, sier direktøren.

– Kan manglene som Udir peker på i sine tilsyn med kristne friskoler ha sammenheng med finansieringen?

– Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er en økt bekymring for forskjellsbehandlingen, og det er et økt behov for ressurser. Den ressursmangelen mange friskoler opplever nå gir naturlig nok utfordringer når man skal sette sammen tilbud. Jeg forstår at det er krevende for skolen, svarer Kristensen.

###
Helene Hatle, rektor ved St. Sunniva skole, forteller at de opplever konkrete utfordringer med å tilby spesialundervisningen slik som ordningen er lagt opp nå. Foto: Evelyn Pecori

LES OGSÅ: «Barn bør ha én arena som er fri for religiøs påvirkning. Derfor bør religiøse friskoelr forbys»

– Friskoleelever taper rettigheter

Helene Hatle opplever at St. Sunniva ikke får gitt elevene sine det tilbudet de har krav på, blant annet fordi de tvinges til å utføre spesialundervisningen i grupper. Elevenes utfordringer kan variere stort og handle om helt forskjellige faktorer. I en gruppe blir det vanskeligere for skolen å tilfredsstille de ulike behovene, forklarer hun.

– Skolen må organisere spesialundervisningen i grupper utenfor ordinær klasse fordi vi får ressurser til kun én pedagog, men har elever fra flere klasser. Det betyr at skolen ikke kan gi det tilbudet som de sakkyndige mener elevene skal ha. Vi ønsker å gi de sårbare elevene det de har behov for, men der strekker ikke ressursene til. Sånn sett taper elever som går på friskoler rettigheter, sier Hatle.

I dag avgir Utdannings- og forskningskomiteen sin innstilling til en stortingsmelding om tidlig innsats og inkludering i barnehage, skole og SFO. Vårt Land har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet om problemstillingen, men lyktes ikke å få en kommentar før avisa gikk i trykken i går.

LES MER OM KRISTNE FRISKOLER:

• Friskole styrte mot underskudd – ble reddet av eierorganisasjon

• Utdanningsdirektoratet: Nok kristne friskoler

• Høyre og KrF: Angriper Ap for å strupe friskoler

---

Tilsyn ved friskoler

  • Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med private skoler.
  • Hvilke skoler direktoratet åpner tilsyn med, styres av risiko. Dette betyr at de velger de skolene der de mener sannsynligheten for brudd på regelverket er størst.
  • Hvor alvorlige konsekvenser regelbruddene har, er også en del av vurderingen.
  • Etter at direktoratet har hentet inn den informasjonen de trenger, vurderer de den opp mot kravene i regelverket. De må svare på om regelverket er brutt eller ikke.
  • En fersk kartlegging utført av Vårt Land viser at det er blitt avsluttet eller åpnet tilsyn med 31 kristne friskoler i perioden 2019-2020. 13 av disse sakene inkluderer tilsyn med skolens spesialundervisning.
  • På 12 av skolene er det så langt blitt påvist regelbrudd når det kommer til utføringen av spesialundervisningen.

---

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter