Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo har gjort en undersøkelse som viser en to- til tredobling av symptomer på angst og depresjon under koronakrisen.

Funnene er basert på en representativ undersøkelse av 10.084 voksne i Norge, melder NRK. Forskerne så på de tre første ukene med smitteverntiltak.

– I likhet med under tidligere større pandemier ser vi en klar økning i angst- og depresjonssymptomer, sier Omid Ebrahimi, som er stipendiat ved psykologisk institutt på UiO og har ledet studien.

FN advarer om psykisk krise og etterlyser grep

Koronakrisen er en trussel mot psykisk helse verden over, advarer FN torsdag, og ber om at det tas grep for å demme opp for påkjenningene pandemien medfører.

De fleste land har prioritert fysiske helse de første månedene krisen har utviklet seg, ved å fysisk isolere smittede, spore smitte og skjerme friske.

Nå roper FN varsku om den mentale merbelastningen som store deler av verdens befolkning er utsatt for.

– Selv med pandemien under kontroll, vil sorg, angst og depresjon fortsette å påvirke folk og samfunn, sier FNs generalsekretær António Guterres i en video, publisert sammen med en pressemelding fra FN.

Guterres trekker fram påkjenningen det er å leve i frykt og angst for at en selv eller noen man en er glad i, skal bli syke eller gå bort.

Budskapet fra FN er at alle land må inkludere tilgang til psykososiale helsetjenester og psykisk krisehjelp når de utformer sin plan for å håndtere koronakrisen.

WHO: Studier tyder på rask økning i psykiske lidelser

Det offisielle antall døde som var diagnostisert med covid-19 nærmer seg nå 300.000.

– Vi vet at den nåværende situasjonen, frykten og usikkerheten, den økonomiske omveltningen, alt forårsaker eller kan forårsake psykisk nedtur, sier leder for Verdens helseorganisasjon (WHO) sin avdeling for mental helse og stoffmisbruk, Devora Kestel.

En rekke nasjonale studier tyder ifølge Kestel på at omfanget av psykisk stress og psykiske lidelser øker raskt.

Kestel viser til nye meldinger som tyder på økt selvmordsrate blant helsepersonell, blant annet. Barn og kvinner er også utsatt for økt risiko for misbruk og vold i hjemmet.

Folk som allerede har psykiatrisk eller psykisk diagnose, kan ha mistet mulighet til å gå i terapi på grunn av krisen og dermed ha opplevd en forverring.

Norsk forsker: Ingen grunn til krisemaksimering

Stipendiat Omid Ebrahimi, som ledet den norske undersøkelsen, mener det ikke er grunn til å krisemaksimere:

– Det er veldig viktig å nevne at for de aller fleste vil dette være forbigående når tiltakene gradvis lettes på, men for noen vil disse symptomene ha langtidskonsekvenser, og dette skal vi følge med på videre, sier Ebrahimi til NRK.

Kirkens SOS melder om en økning på 25 prosent i antall henvendelser sammenlignet med samme periode i fjor.

Antall personer som ringer til nødtelefonen med selvmordstanker, har doblet seg.

Dette viser utenlandske studier

En studie fra Amhara-regionen i Etiopia viste at 33 prosent av befolkningen hadde depresjonslignende symptomer, tre ganger flere enn før pandemien.

Andre studier som målte forekomst av generell nedstemthet under koronakrisen viste at 60 prosent i Iran følte seg psykisk nede, mens 45 prosent i USA så mørkt på livet.

Kestel i WHO trekker også fram en canadisk studie der nesten halvparten av helse- og omsorgsarbeidere hadde svart at de hadde behov for psykisk oppfølging.

LES OGSÅ:

Kritikk mot krisepakke til sårbare barn – før pakken er levert: Fryktar barn blir ignorert

Helsesenteret for papirløse er stengt. – Flere har tilstander som kommer til å bli alvorlige