– For å si det på FN-språk: Det er uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge.

Det sier Olivia Mocanasu, juridisk rådgiver ved FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt nordiske kontor (NHCR).

LES OGSÅ: UNE trosser sivilombudsmannen om familiegjenforening

Mener Norge lever ikke opp til sine forpliktelser

Vårt Land treffer Mocanasu i Arendal etter en panelsamtale om familiegjenforening for flyktninger.

– Det er europeisk og internasjonal konsensus i regelverket om at flyktninger skal gis tilgang til de mest fordelaktige prosedyrer.

I Norge gjør vi det omvendt, mener FN-representanten. Det virker nesten som at vi legger flest mulig hindringer i veien.

– Norge lever på en rekke punkter ikke opp til sine forpliktelser?

– Det stemmer. Menneskerettighetene er minimumsstandarder. Retten til familieliv er ikke noe ekstraordinært, men en minimumsstandard som Norge er forpliktet til å ivareta.

LES OGSÅ: Næringsministeren vil gjøre familiegjenforening vanskeligere

Dyrt saksbehandlingsgebyr

Onsdagens panelsamtale foregikk i mer nøkterne møtelokaler enn vanlig på det «demokratiske dansegulvet» Arendalsuka.

Tilhørerne som hadde funnet veien inn en sidedør, opp trapper, gjennom korridorer og inn i møterommet fikk et innblikk i hva streng flyktningpolitikk betyr.

Mocanasu trakk i sin innledning fram to barrierer for flyktinger som søker familiegjenforening:

• Norges saksbehandlingsgebyr på 10.500 kroner er høyest i verden.

• Norges familiedefinisjon er snever og bør utvides.

LES OGSÅ: Venstre ut mot myte om «ankerbarn»

Snever definisjokn på familie

Gebyret går regjeringen i Granavolden-plattformen inn for å senke:

– Men ingenting har skjedd. NHCR ser fram til at Norge følger opp. Vi anbefaler at gebyret fjernes helt, sier Mocanasu.

Familiegjenforening har bare to grupper flyktninger rett på etter norske regler, forklarer hun:

• Ektefeller.

• Barn under 18 år har rett til å gjenforenes med foreldre i Norge.

– Vi anbefaler Norge å utvide familiebegrepet, slik at barn og søsken over 18 år får rett til familiegjenforening.

LES OGSÅ: 17 tidligere statsråder krever at regjeringen henter Syria-barna hjem

«En ung jente fra Syria»

Hun fortalte historien om «en ung jente fra Syria», som nylig hadde fylt 18 år:

– Alle hennes søsken og foreldre er i Norge. De har fått innvilget flyktningstatus. Søknaden ble avslått med henvisning til at hun er voksen og klarer seg selv. Hun vil være borte fra sin familie i veldig lang tid, hvis ikke for all tid.

Hun leste fra Utlendingsnemndas vedtak i klagesaken. Kort oppsummert:

Hvis det stemmer at klageren er «en enslig kvinne, som vil bli igjen i Syria uten familie, samt at hun da vil være utsatt for overgrep og at situasjonen vil bli uutholdelig», så tilsier «innvandringsregulerende hensyn» likevel «at tillatelse ikke gis»

Slike eksempler er det mange av i Norge, ifølge Mocanasu:

– Høykommissæren sin oppfatning er at flyktningens sårbarhet i Norge må legges avgjørende vekt på, sier hun.

Da sikter hun til familiemedlemmene i Norge.

LES OGSÅ: Kommuner nekter å bosette syke flyktninger

«Ond sirkel»

Det er vanskelig å bli integrert hvis du bekymrer deg for nær familie. Da blir det i sin tur vanskelig å oppfylle en annen barriere for å få innvilget gjenforening – inntektskravet.

Mocanasu sier det er «lett å fanges i en ond sirkel» med det norske regelverket.

– Norges inntekstkrav er blant Europas høyeste og regelverket gjør det vanskelig å oppfylle krav for å få innvilget unntak. Det reiser alvorlige spørsmål knyttet til retten til familieliv, som er nedfelt i samtlige konvensjoner som Norge har ratifisert.

LES OGSÅ: Kirken krever brexit-garanti for fattige og flyktninger

Venstre-Melby: – Skremmende utvikling

Egentlig skulle Arbeiderpartiet og Høyre delta i panelsamtalen, men begge meldte avbud. Venstres Guri Melby var eneste politiker som stilte:

– Det er svakt at de største partiene ikke klarer å stille med noen, sa hun, før hun fortsatte:

– Bakteppet er skremmende. Det eneste som diskuteres er innstramminger. Når FN kommer med en så alvorlig kritikk som her, må vi følge opp.

Melby ga publikum et innblikk i regjeringsforhandlingene på Jeløya og Granavolden:

– Det eneste vi greide å få inn i Granavolden-plattformen er å senke saksbehandlingsgebyret. Jeg må bare erkjenne at vi ikke har greid å komme lenger. Men det er vanskelig når det er såpass bred enighet om den strenge linjen. Ap, Høyre, Frp og Sp slutter opp om den.