Nyheter

Feirer kristningsslaget

I år markeres 1000-årsjubileet for slaget på Nesjar. 25. mars 1016 overvant Olav den hellige datidens mektigste norske høvdinger. Men er fortidens kamp med makt, sverd og kors for kongemakt og kristning av Norge verdt en kirkelig markering i år 2016?

– Olav Haraldsson seiret til vanns og lands med makt og sverd. Jesus Kristus kom som annerledeskongen uten sverd. Men kongekrone og tornekrone viste han oss at den viktigste seieren er den som seirer når den gir seg selv for andre. Det er også vårt kall som kristne i dag, sier Tunsberg-biskop Per Arne Dahl.

Han talte ved den store, felleskirkelige friluftsgudstjenesten palmesøndag, som en del av 1000-årsmarkeringen for et av Norgeshistoriens største sjøslag. Han synes det er riktig for kirken å delta ved en slik anledning:

– Vi feirer Olav Haraldssons mot og vilje til å fastholde og fremme den kristne tro til beste for enkeltmennesker og land. Det kan inspirere oss. Ikke til kamp med maktutøvelse og sverd, men med Jesu livgivende ord og nåde, sier Dahl.

LES MER: Sluttet med denne delikatessen etter kristningen

Avgjørende øyeblikk

Dahl peker på at slaget ved Nesjar for 1000 år siden var et avgjørende øyeblikk i Olav Haraldssons store prosjekt som sikret kongsmakt og begynnende kristning av landet.

– I dag er det ikke statsmakten som sikrer den kristne tro og den kristne kulturarv gjennom en mektig statskirke. Nå er det kirken selv, altså vi, som med Guds hjelp og nåde skal kjempe for det beste og viktigste i vår kristne arv, sa Tunsberg-biskopen i sin preken ved sjøkanten i Brunlanes palmesøndag.

Tre tusen mennesker kom dit for å delta på gudstjenesten rammet inn av slaget som gjorde Olav Haraldsson til Norges konge.

LES MER: Olav den hellige – en sadistisk morder

Kan lære av historiens feil

– Jubileer kan lett bli tilbakeskuende. Men ved å se fremover og lytte seg inn og ned i vår tid kan vi lære av historien, også dens feil, sier Tore Dvergastein.

Han er kulturrådgiver i Tunsberg bispedømme og prosjektleder for gudstjenesten palmesøndag.

– Han som fikk navnet Olav den hellige, hadde ikke fått makten i Norge hvis han ikke hadde seiret i dette slaget. Nesjar-slaget var avgjørende viktig for hans kongstanke: Å etablere det kristne kongedømmet Norge, sier Jon Gunnar Jørgensen, professor i norrøn filologi, til Vårt Land.

LES MER: Kirken som nektet å dø

– Ufortjent lite oppmerksomhet

Kjersti Jacobsen, som er prosjektleder for Nesjar 2016, mener dette slaget har fått ufortjent lite oppmerksomhet med tanke på hvor viktig det er i norsk historie.

– Nesjar har havnet helt i bakevja av tre mer kjente sjøslag; ved Fimreite, Hafrsfjord og Svolder, mener hun.

– Det virker som om kong Olav den hellige bare kan være kjent for ett slag, slaget hvor han falt - på Stiklestad i 1030. Men jeg mener at slaget på Nesjar er viktigere for Norgeshistorien enn Stiklestad. Det var i sjøslaget her Olav overvant en rekke av de mektigste daværende høvdingene, og det var etter dette slaget kristningen av Norge eskallerte, oppsummerer Kjersti Jacobsen.

Professor Jon Gunnar Jørgensen gir Jacobsen mye rett i vurderingen av hvor stor betydning slaget ved Nesjar hadde for Norgeshistorien. Han synes også det er gode grunner til at kirken vil medvirke når det skal markeres at det er 1000 år siden slaget.

– Hele Olav Haraldssons politiske virke var jo knyttet til kristningsprosjektet, fremholder han.

Kjersti Jacobsen peker på at søndagens jubileumsgudstjeneste bare er en del av markeringene som skal foregå i jubileumsåret. Nesjarspelet, med premiere selveste St. Hans-aften, håper hun skal bli en årviss tradisjon.

LES LANGT I PÅSKEN: Supergruppe skal avsløre hemmelighetene til verdens hellige menneskerester

Stadig flere historiske spill

Både hun og professor Jon Gunnar Jørgensen synes det er flott med mange historiske spill som fremføres ulike steder i Norge.

– Det har utvilsomt vært en økning i slike forestillinger med historisk bakgrunn. Det må sies å være utslag av en sunn interesse, sier Jørgensen.

– Det er mellom 10 og 15 sagaspill rundt i landet. Det er nok et metningspunkt, men våre fire planlagte forstillinger er så godt som utsolgt. Det tyder på stor folkelig interesse for Vikingtiden, mener Kjersti Jacobsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter