Nyheter

Få kan få opphold i Norge

Regjeringen sa i juni ja til å ta i mot 15 flyktninger som aller nådigst fikk komme i land på Malta. Vel en måned­ senere melder Justisdepartementet at få kvalifiserer for opphold. Norge ventet med å plukke ut personer med vernebehov.

21. juni ble 234 migranter og flyktninger plukket opp fra en synkeferdig båt i Middelhavet av redningsskipet til den tyske hjelpeorganisasjonen Mission Lifeline. Men ingen europeiske land ønsket å ta i land de skipbrudne. Italia, som vanligvis har åpnet havner, avviste skipet, og øystaten Malta gjorde det samme.

I sju dager seilte redningsskipet Lifeline rundt i Middelhavet før en avtale løste krisen. Skipet fikk gå til havn i Malta etter at en rekke europeiske land lovet å fordele de 234 personene ombord mellom seg. Også Norge stilte opp.

LES MER: Dør i Middelhavet

Akutt

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) opplyste 27. juni at regjeringen tilbød «opphold til et antall av de over 200 migrantene om bord».

Pressemeldingen fra Utenriksdepartementet kunngjorde at «Regjeringen har besluttet, på anmodning fra Malta, å tilby gjenbosetting for 15 personer (...) Løsningen er et engangstilfelle for å løse en akutt situasjon. De 15 personene vil regnes inn i den årlige kvoten for overføringsflyktninger som er fastsatt i statsbudsjettet».

Under høstens budsjettforhandlinger ble de fire borgerlige budsjettvennene Høyre, Frp, Venstre og KrF enige om at i 2018 skal Norge ta i mot 2.120 kvoteflyktninger.

Utplukket

En måned senere er bildet annerledes. Fordi Norge ventet med å reise til Malta og plukke ut 15 personer, er det få av de gjenværende som kan gjøre seg sterke forhåpninger om å få positive svar på asylsøknadene de eventuelt leverer inn i Norge ved ankomst, opplyser justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Waras departement i et ferskt brev til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politidirektoratet.

Instruks

I brevet, som er en Instruks om overføring av asylsøkere, forklarer Justisdepartementet (JD) at «Frankrike, Luxemburg, Irland, Nederland, Portugal, Italia og Belgia har i likhet med Norge sagt seg villig til å ta imot personer».

– Disse landene skal ha plukket ut sine kandidater, og det er derfor sannsynlig at deler av gruppen som er igjen består av personer som i realiteten ikke har beskyttelsesbehov, skriver fungerende ekspedisjonssjef Siri Johnsen i JD.

LES MER: Grovsiler migranter

Frivillig

Hun opplyser at «Migrantene skal være informert av maltesiske myndigheter om at ordningen er frivillig for den enkelte, og at søkere som ikke ønsker overføring, vil gå inn i det maltesiske asylsystemet».

– Søkerne er også informert om at, dersom man aksepterer å bli overført, vil asylsaksbehandlingen og vedtaksfattingen finne sted etter overføring, og at en overføring og påfølgende saksbehandling vil kunne ende med avslag på asylsøknaden og påfølgende plikt til å returnere, utdyper Johnsen.

Returnerbare

UDI og Politiets Utlendingsenhet er pålagt å sende en delegasjon til Malta for utvelgelse av kandidater innen 6. august, skriver JD i instruksen. To kategorier skal prioriteres:

Søkere «som med stor sannsynlighet kan anerkjennes som flyktning, eller som med stor sannsynlighet kan gis opphold fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket».

Søkere «uten antatt beskyttelsesbehov som det vil være mulig å returnere etter et avslag».

Ureturnerbare

Justis- og innvandringsminister Wara presiserer at Norge ikke skal hente personer til landet som ikke kan sendes hjem etter endelig avslag. Derfor skriver Justisdepartementet i instruksen at «Personer uten antatt beskyttelsesbehov fra land som det erfaringsmessig er utfordrende å returnere til, skal ikke overføres til Norge».

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter