Nyheter

Frykter for rettssikkerheten

I sin nye asyldugnad skal EU kjapt grovsile havmigrantene. Norsk jusprofessor skjønner ikke hvordan de skal få det til uten å bryte menneskerettighetene.

I løpet av 72 timer skal EU i sin nye asyldugnad grovsile flyktninger og migranter som kommer over Middelhavet. På tre døgn skal man altså vurdere om de kan ha beskyttelses-­
behov ­eller må returneres.

Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo er skeptisk til hvordan rettssikkerheten skal bli ivaretatt med en slik ordning.

– Kravene til en slik silings-mekanisme blir høye. Den kan lett bli i strid med EUs egne ­regler, skriver Andenæs i en e-post til Vårt Land.

Han har vært aktiv i debatten omkring asylsøkeres rettssikkerhet i Norge.

Menneskerettighetene kan brytes

Han peker på en rekke konvensjoner fra både EU selv og FN som vil bli vanskelige å følge med en slik ordning. Helt grunnleggende mener han problemet er å holde­ sin sti ren, ved ikke å bryte­ ­menneskerettene og folkeretten for å løse politisk vanskelige spørsmål. Han sammenligner EUs situasjon med situasjonen Norge sto i på grensa til Russland i 2015.

– Jeg kan ikke se at de kan få dette til, konkluderer Andenæs.

Tilbyr kriseteam til havner

EU-kommisjonen ­begynte denne uka å slippe detaljer omkring sin nye avtale for å løse asyl og flyktningkrisen. Avtalen, som kom på plass 29. juni etter lange forhandlinger på toppmøtet i Brussel, får nå konkret innhold.

EU skal opprette egne kriseteam som kan sendes til havner langs middelhavskysten for å bistå med håndteringen av flyktninger og migranter som settes i land på europeisk side etter å ha blitt plukket opp i Middel-­
havet. Samtidig skal EU tilby pengehjelp til medlemsland som er villige til å hjelpe til.

Penger for mottatte asylsøkere

EU-kommisjonen ­åpner også for en ny kvoteordning der asylsøkerne sendes ­videre til ­andre europeiske land, som vil få 6.000 euro – oppunder 60.000 norske kroner – fra EU for hver asylsøker.

Italias kontroversielle innenriksminister Matteo Salvini reagerte på beløpet, som han kaller «EUs almisser» og mente hver asylsøker kostet italienske skattebetalere mellom 40.000 og 50.000 euro.

Det skal imidlertid være fullt ut frivillig å delta i den nye ordningen for medlemslandene, noe som var et krav fra østeuropeiske land som fryktet å bli påtvunget en asylkvote på samme måte som i 2015. Dette får utenrikskommentatoren Asle Toje til å reagere.

- Minner om et skalkeskjul

«Avtalen minner om et skalkeskjul hvor land som alt har tatt imot disproporsjonalt mange asylsøkere, tilbyr seg å ta imot enda flere», skriver Toje i en kronikk i Dagens Næringsliv.

Han peker på at EU også i 2015 forsøkte å lage en avtale for å håndtere flyktningstrømmen. I 2015 søkte over 1,3 millioner mennesker asyl i EU-landene, et tall som er blitt nesten halvert de siste årene.

«Denne bindende avtalen ble aldri implementert. Medlemslandene ville simpelthen ikke, selv om EU-kommisjonen truet og svor. Da fiaskoen ble avviklet i september 2017 var kun 30.000 fordelt», skriver Toje.

Norge har ikke fått henvendelse

Kommentatoren peker på at avtalen ikke gir svar på flere spørsmål, og mener antallet asylsøkere vil være vanskelig å forutse.

«Et flertall av asylsøkere ødelegger sine identifikasjonspapirer. I praksis er det urealistisk å avdekke om en person lyver om stort annet enn hvilket land de kommer fra. Det vil si at antallet asylanter i praksis vil avhenge av hvilken praksis EU legger seg på», skriver Toje.

Norge deltok i samarbeidet EU etablerte i 2015, men regjeringen skal foreløpig ikke ha fått noen henvendelse fra EU om deltagelse i det nye samarbeidet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter