Etterlyser ny støtteordning

Sylvi Listhaug (Frp) raste over at innvandringskritiske Human Rights Service (HRS) mistet en halv million i statsstøtte i årets statsbudsjett, fra 1,8 millioner til 1,3 millioner kroner. Også Antirasistisk senter mistet også 2,9 millioner. Hovedgrunnen i deres tilfelle var tap av tippemidler. De har imidlertid ikke mottatt noen økning i statlig tilskudd på flere år, heller ikke inflasjonsjusteringer. I begge tilfellene er det kommet kritikk om politiske vurderinger.

De fleste organisasjoner i sivilsamfunnet mottar ikke sin statsstøtte på denne måten – de søker støtte gjennom ulike tilskuddsordninger, med en fastsatt mengde penger som skal deles ut etter ulike kriterier.

– Generelt bør ikke fordelingen av småbeløp komme på statsbudsjettet. Da kan de bli gjenstand for budsjettdebatt, mener Karl Henrik Sivesind. Han forsker på sivilsamfunnet ved Institutt for samfunnsforskning, og har vært med i et utvalg som gikk gjennom hvordan staten finansierer frivillige organisasjoner.

Budsjettkamp

Han peker på at organisasjoner innen rettshjelp og landbruk har fått kuttet sin statsstøtte i flere av de siste statsbudsjettene. Kuttene blir ofte reversert i budsjettforhandlingene.

– Tenk om man skulle fordelt pressestøtte på den måten, spør forskeren.

Frivilligheten selv klager ikke

Frivilligheten selv ser derimot ikke de samme problemene som Sivesind. Daglig leder for Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, er misfornøyd med at støtten ikke har økt på flere år. Til Filter Nyheter uttalte han fredag at organisasjonen kan ende opp med å måtte halvere bemanningen, grunnet tap av tippemidler mens statstilskuddet står på stedet hvil.

Han vil imidlertid ikke få sin statsstøtte bestemt av søknader til en felles pott, på samme måte som andre sektorer innen frivilligheten.

– Det ville blitt veldig ujevn finansiering hvis noe så kontroversielt skulle ligge under byråkratiet i et enkelt departement, sier Berglund Steen.

Han peker på at fram til nylig lå ansvar for integreringsfeltet under Justisdepartementet, som kontrolleres av Fremskrittspartiet. Partiet ønsket så sent som i 2013 å kutte statsstøtten til Antirasistisk senter, grunnet deres kritikk av de borgerlige partiene.

Frykter sensur

Sivesind er kritisk til slike uttalelser.

– Man må selvfølgelig også være åpne for å støtte organisasjoner som ikke er enige med regjeringen. Det vil være uheldig å sensurere organisasjoner på denne måten, sier han.

Han peker imidlertid også på at ytringsfriheten har sine grenser, og vil ikke støtte organisasjoner som opptrer med trusler og hatytringer.

– Man kan si det sånn at når man gir offentlige tilskudd for å fremme åpen, demokratisk diskurs, bør ikke det gå til organisasjoner som aktivt bryter ned denne diskursen.

Bør være søknadsbasert

Sivesind foreslår et alternativ til dagens tilskuddsordning på feltet. Han mener det burde være en ordning med en fastsatt post, som organisasjoner søker på, på lik linje med flere andre tilskuddsordninger.

– Så kan for eksempel UDI fordele støtten på direktoratsnivå. Politikerne kan da jobbe med å formulere retningslinjer for ordningen, framfor å slåss for «sin» organisasjon, sier forskeren.

Viktigst med penger

Også Rode Margrete Hegstad, styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), har andre prioriteringer innen frivilligheten.

– Det er bra med klare utmålingskriterier, men det viktigste er at det finnes nok penger til frivilligheten, sier hun.

Hun ser ingen prinsipielle problemer med støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner over statsbudsjettet.

– Vi har lang tradisjon for at man støtter organisasjoner direkte over statsbudsjettet i Norge, og det har jeg stor forståelse for.

Kunnskapsdepartementet svarte søndag ettermiddag på spørsmål de mottok om ordningen fra Vårt Land fredag morgen.

– Ordningen sikrer at noen ressursmiljøer har noe mer varig støtte enn prosjektbaserte ordninger gir rom for, slik at det blir mindre byråkratisk og noe mer forutsigbart. Det er viktig for regjeringen å støtte frivillige organisasjoner som bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver. Vi må alltid være åpne for å forbedre de ordningene vi har. Men vårt forslag for 2019 er at ordningen med tilskudd til nasjonale ressursmiljø videreføres, skriver statssekretær Kristin Holm Jensen i en e-post til Vårt Land, via kommunikasjonsrådgiver Ragnhild Skaara.