Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, nevnte ingen ved navn da han i går omsider omtalte masseprotestene som har pågått siden torsdag. 78-åringen hevdet imidlertid konspiratorisk at fienden alltid er på utkikk etter «enhver mulighet og sprekk» for å infiltrere og slå til mot den iranske nasjon.
– Under de siste dagers hendelser har fiendene kommet sammen og brukt alle midler – penger, våpen, politikk og sikkerhetstjenestene – for å skape problemer for det islamske regimet, sa Khamenei i en tale til krigsenker og deres familier.
LES OGSÅ: Trump: Brutalt, korrupt
Øverste leder
Ayatolla Khamenei er bare den andre i den islamske republikkens snart førtiårige historie som innehar den mektige posisjonen som landets åndelige og dermed også øverste leder.
Den første var ayatolla Khomeini, den iranske revolusjonens far, som i 1979 fikk makten da det sekulære kongedømmet ble kastet og erstattet av et islamsk teokrati. Ali Khamenei var en sentral figur i opprøret som fikk kastet sjahen, og satt som landets valgte president gjennom nesten hele 1980-tallet.
Det var derfor ingen stor overraskelse at de 86 geistlige i ekspertrådet pekte på Khamenei som landets øverste leder etter Khomeini død i 1989, en posisjon ayatollaen ifølge grunnloven besitter på livstid.
LES OGSÅ: Iran-ekspert er usikker på om regimeskifte er til landets beste.
Økonomisk misnøye
Det er altså et sjeldent eksempel på teokratisk statsstyre som nå skakes av et gryende folkeopprør. Forrige gang den islamske republikken rystet i grunnvollene, var i 2009, i et valgopprør med langt sterkere politiske overtoner enn dagens.
Denne gang virker opprøret mindre koordinert, dårligere ledet, og er trolig i større grad uttrykk for materiell enn politisk misnøye. Det betyr ikke at det ikke finnes iranske regimekritikere både innenfor og utenfor landets grenser som vil prøve å utnytte misnøyen.
Det inkluderer også ytre makter, primært Saudi-Arabia, USA og Israel.
Kritisk Trump
Sjahregimets viktigste allierte, USA, har helt siden dannelsen av den islamske republikken hatt rollen som prestestyrets fremste fiende. Det er et inntrykk dagens amerikanske president ikke gjør noe for å svekke.
Donald Trump har konsekvent truet med å forkaste atomavtalen med Iran som forgjengeren Barack Obama var en ivrig pådriver for, og i går skrudde han ytterligere opp twitter-retorikken mot Teheran: «Det iranske folk står endelig opp mot et brutalt og korrupt regime».
Så langt har likevel Trump avstått fra å skrote atomavtalen og gjeninnføre sanksjoner mot Iran. Dersom han senere i januar velger ikke å fornye det midlertidige fritaket for sanksjonene, vil det øke presset mot et regime som sliter tungt med å få sving på en nedkjørt økonomi.
LES OGSÅ: Antall henrettelser i Iran er doblet
Rouhani sliter
I fjor ble den reformorienterte Hassan Rouhani gjenvalgt som president med overraskende solid margin. Han har imidlertid slitt med å ordne opp i både utbredt korrupsjon og rot og kaos i bank- og kredittsektoren.
Dette merkes av iranere flest, som dessuten ikke har opplevd særlig effekt av at det er slakket på FN-sanksjonene.
Økonomien tynges ytterligere av at Iran kjemper beinhardt for å bygge opp sin makt og innflytelse i hele Midtøsten-regionen. Det har regimet lykkes godt med, men prisen er kraftig økte militærutgifter.
Store kostnader
Det sjiamuslimske prestestyret legger ikke fram regnskap over sine militærpolitiske sponsorater, men det er klart at kostnadssiden er betydelig på flere fronter:
• I Syria har Iran i mer enn seks år forsynt Assad-regimet med våpen og militærhjelp, inklusive tusenvis av rådgivere fra den iranske hæren og den mektige Revolusjonsgarden. Iran har gitt store kreditter som Assad blant annet har benyttet til å kjøpe iransk olje for å smøre den syriske krigsøkonomien.
• Både i Syria og Libanon støtter Iran Hizbollah med både opptrening, våpenleveranser og investeringer. Dette forsterker samtidig fiendskapet mellom Iran og Israel, som har et truende Hizbollah nær sine grenser.
• I Irak har Iran skaffet seg sterk innflytelse på myndighetene etter at USAs invasjon i 2003 slapp løs en sekterisk krig. Iran har støttet store sjiastyrker i Irak, også i kampen mot IS.
• I Jemen støtter Iran houthi-opprørerne, som Saudi-Arabia kleder krigføringen mot.
LES OGSÅ: – IS åpner blodig front mot Iran
Saudi-fiendskapet
Sentralt i Irans maktspill står kampen mot Saudi-Arabias regionale innflytelse, som handler om både religion, økonomi og politikk. Rundt 98 prosent av Irans 82 millioner innbyggere er muslimer, og ni av ti av dem tilhører sjiaretningen som bare utgjør 15 prosent av verdens muslimer.
Fremste religiøse motpol mot Irans ikke-arabiske sjiastyre, er Saudi-Arabias sunnimuslimske wahhabisme. Mens iranerne flest nærer en dyp stolthet til sine dype kulturelle røtter og en lang og ærverdig persisk historie, ser mange med forakt på den unge og «nyrike» statsdannelsen Saudi-Arabia.
Prestestyret i Teheran mener deres autoritet er gudegitt, men anser det saudiske kongedømmet som feilslått styreform. Begge regimene synes imidlertid avhengig av sterkt undertrykkende mekanismer for å holde på sin makt.
