Sigrun Vågeng lærte å se mennesker av moren sin. Under hele oppveksten i Frelsesarmeen så hun hvordan moren hilste og pratet med folk på vei inn til møter.

Nettopp det å se enkeltmenneskene er noe av det viktigste for den avtroppende arbeids- og helsedirektøren.

Men det er ikke akkurat mange enkeltmennesker å spore på NAVs hovedkvarter på Hasle i Oslo. Lange ganger, med tomme kontorer på hver side. På noen av dørene henger skilt med teksten: EØS.

De siste ni månedene av Vågengs åremål har vært en sammenhengende unntakstilstand. Det hadde hun ikke sett for seg da hun begynte i 2015.

To store kriser

Bygningen er ikke forlatt bare på grunn av korona. Nav er på flyttefot. Men det blir uten Sigrun Vågeng, som i januar sa at hun går av ved åremålets slutt, som er i august. Da legger hun bak seg to store kriser: Trygdeskandalen og koronapandemien. I oktober i fjor smalt det, da en av de største offentlige skandalene i Norge kom for en dag: En rekke mennesker har fått fengselstraff for en feiltolkning av EØS-regelverket.

Men Sigrun Vågeng har fremdeles et godt sovehjerte og takker for det hver dag. Hun er helt tydelig på hva hun tar ansvar for, og hva hun mener flere må ta på seg skylda for. Trygdeskandalen (‹Ikke kall det Nav-skandalen! Dette er jo en samfunnssak vi står oppe i.») meldte Nav fra om selv, og Vågeng sa unnskyld på vegne av etaten. Men, sier hun, der vi anmeldte sakene, tok påtalemyndigheten saken videre, og domstolene dømte.

– Vi opplevde at den ene autoriteten etter den andre, politi, domstoler og politikere ikke stilte opp sammen med oss. Jeg skal love deg at akkurat det sitter i hos mange i Nav ennå.

De siste ni månedene av Sigrun Vågengs åremål har vært en sammenhengende unntakstilstand. Det hadde hun ikke sett for seg da hun begynte i 2016.
Foto: Adrian Nielsen
De siste ni månedene av Sigrun Vågengs åremål har vært en sammenhengende unntakstilstand. Det hadde hun ikke sett for seg da hun begynte i 2016. På Navs hovedkvarter har hun stort sett vært alene på jobb. Foto: Adrian Nielsen.

Ba Stortinget lære

Onsdag sist uke har hun to dager igjen på kontoret og har nettopp bedt politikerne ta lærdom av koronakrisen og ikke lage for detaljerte støtteordninger ved fremtidige kriser.

– Husk at en ny ordning i velferdssystemet tar mange måneder å få på plass. Det er en lang prosess, med høringer, personvern, jus, data. Her skulle vi skru sammen 12 løsninger på én måned. Det er jeg kjempestolt av at vi fikk til.

Ble glad for å se robotstøvsugeren

Sigrun Vågeng snakker mye om det – hvor stolt hun er av medarbeiderene sine.

Og at aller viktigst er enkeltmenneskene.

På kontoret til Nav-sjefen er alt ferdig pakket. Her har hun vært hver dag siden korona stengte Norge ned 12. mars. Et par dager på hjemmekontor, bare. Stort sett har hun og et par kolleger vært mutters alene på kontoret. Savnet ble ekstra tydelig den morgenen hun ble så glad for å se robostøvsugeren i sving, som eneste selskap i tredje etasje.

– Da måtte jeg sende melding til lederrassistenten min og si hvor utrolig hyggelig det er å bli møtt av folk, av noen som er glade for å se deg og sier hei.

– Hva er det mest givende med å være Nav-direktør?

– Det er det samme som da jeg startet. Å få lov til å lede en organisasjon som er en så stor del av samfunnsoppdraget. Og jobbe sammen med 19.000 ansatte som hver eneste dag går på jobb for å gjøre en forskjell for folk. Det har vært kjempefint.

Selv med to svære kriser?

– Ja selv med dem.

– Hva tenkte du da Norge ble koronastengt?

– Jeg skjønte umiddelbart at helsekrisen også ville bli en arbeids-og velferdskrise. Og at det ville gå veldig fort.

På med skoene, ut og jobb

Det hadde Vågeng selvsagt rett i. Ledigheten steg enormt de to ukene etter 12. mars. 291.000 personer var arbeidsledige – 10,4 prosent av arbeidsstyrken og de høyeste tallene siden 30-tallet,

– Det gikk himmelhøyt rekordraskt, og da var det bare å sette i gang. Ta på seg skoene igjen og finne ut av hvordan vi løser dette.

Men alt har ikke gått like bra. Nav har fått kraftig kritikk både fra politikere og brukere for at det har tatt lang tid å få utbetalt støtte til alle som er blitt rammet.

– Politikerne bestemte seg for å lage en helt ny ordning i stedet for å bygge videre på noe vi allerede hadde, som var det vi ønsket. Og det var det ikke mulig å få til på tre uker.

På kontoret til Nav-sjefen er alt ferdig pakket, og hun er klar til å ta farvel med kolleger. Her på kontoret har hun vært hver dag siden korona stengte Norge ned 12. mars.
Foto: Adrian Nielsen.
På kontoret til Nav-sjefen er alt ferdig pakket, og hun er klar til å ta farvel med kolleger. Her på kontoret har hun vært hver dag siden korona stengte Norge ned 12. mars. Foto: Adrian Nielsen.

Tar selvkritikk

Vågeng tar selvkritikk på at de ikke var tydelige nok overfor Stortinget om hvor lang tid det faktisk ville ta med juridiske avklaringer, endringer i regelverk og IT-systemer. Men hun liker dårlig å bli beskyldt for å ha sviktet.

– Hør her. Jeg reagerer på det jeg oppfatter som urettferdig kritikk, når vi har klart å løse noe som det nesten er umulig å få til.

Vågeng tenker mest på de tusenvis av Nav-ansatte som jobber for å løse problemene og levere tjenester. De trenger å bli sett, mener hun.

– Det gjør noe med folk som samfunnet er avhengig av å lese at de ikke holder mål.

Sigrun Vågeng nøler ikke når hun blir spurt om egenskaper hun har hatt bruk for i jobben som arbeids- og velferdsdirektør: – Vi har alle våre gaver.

Hennes gaver er at hun er god på formidling og god til å se folk.

Brøt med Frelsesarmeen

Det siste har hun fra moren sin og oppveksten i Frelsesarmeen. Helt til hun ble 30 år, var hun en del av armeen. Som 12-åring ledet hun søndagsskolen. Senere ledet hun kor og var soldat fra 16-årsalderen.

– Jeg så på moren min dele ut sangbøker i inngangen til møtelokalet. Hun tok dem i hånda, sa navnet, så dem. Det samme skjedde på vei ut, da sangbøkene ble levert tilbake. Det er så lite som skal til.

Som 30-årig soldat ble Sigrun Vågeng skilt, og da ble hun «satt på sensur» av armeen. Det betydde at hun på et år ikke skulle få lov til å gå med uniform eller være aktiv. Hun kunne få sitte i salen og høre på.

Da brøt hun med Frelsesarmeen.

Det er 40 år og «et helt liv» siden, og Vågeng tenker ikke lenger på den tiden.

– Jeg tenker bare på det når dere spør, ler hun.

Og: – Det er mye godt med slike miljøer, der er veldig inkluderende – når du er på innsiden.

Lære av Jesus?

I Vårt Lands Min tro-intervju fra 2016, sa hun at syretesten på Nav er hvordan etatens folk møter enkeltmennesker.

– Hva kan en Nav-konsulent lære av Jesus, ble hun spurt.

– Det må bli å se mennesker. Han gjorde det. Jeg ser at mange av mine kolleger er dedikerte i jobben og flinke til å se brukerne i deres situasjon. Mange av dem som kommer til Nav er ganske hudløse, og mange av dem har aldri tenkt at de skulle komme dit. Så… verdighet og respekt, møte brukerne på en ordentlig måte. Det er noe vi jobber veeeldig mye med. Men med 2,8 millioner brukere i løpet av et år, går noe feil, sa hun i 2016.

I juni 2020, fire år og to kriser etter:

– Det kan jeg si i dag også.

– Mener du Nav-systemet er godt nok eller er det for stort?

Ikke akkurat en kaffekopp

– Jeg bruker aldri uttrykket «godt nok», det handler jo om å stoppe opp. Så det gjør jeg ikke. Husk på dette: Halvparten av Norges befolkning er brukere av Navs tjenester til enhver tid. Alle kommer hit en gang. Mange har høye skuldre når de tar kontakt, det er ikke akkurat det samme som å ta seg en kaffe, det er et problem du trenger hjelp til å løse.

Hun er ikke opptatt av om Nav er for stort, det handler alltid om hvordan enkeltmenneskene blir møtt. Toppsjefen er imponert over hvordan de ansatte klarer å senke skuldrene til folk som ringer eller kommer, få stemmeleiet ned, veilede og hjelpe. Vågeng kaller det «fotavtrykk», hvordan Nav skal hjelp folk til å hjelpe seg selv.

Men alle er ikke fornøyd etter møtet med Nav.

– Det er klart vi gjør feil. Noen ganger klarer vi ikke å hjelpe. Det kan være for høye forventinger, eller politiske vedtak vi må forholde oss til. Vi er mennesker vi også, og noen ganger svikter det.

Hun mener likevel vi stort sett hører om historiene der det går galt, sjelden om alt som går som det skal.

– Hva skulle du ønske du visste da du begynte som du vet nå?

– At EØS var en problemstilling. Da skulle jeg tatt tak i det mye tidligere, sier hun og fortsetter:

– Som leder er det mye du vet at du vet. Det er mye jeg vet om Nav. Og så er det mye jeg vet jeg ikke vet om Nav. Men det som er skummelt for en toppleder, er alt du ikke vet at du ikke vet.

Snakket med EØS-ofre

For Vågeng var det viktig at etaten offentlig beklaget feiltolkningen av EØS-reglene. Det er viktig for å komme seg videre, mener hun.

– Jeg har også fått anledning til å snakke med noen som havnet i fengsel. Vi satt her inne på kontoret, det er sterke saker. Jeg skjønner jo hvor fælt det er for et mennesker og sitte fire måneder i høyrisikofengsel på feil grunnlag.

Hvis noe har gjort henne søvnløs, er det nettopp møtet med enkeltmenneskene som har fortalt henne sin historie.

– Hva synes du om at ingen tok på seg det fulle og hele ansvar for trygdeskandalen?

– Altså, dette var jo en stadig diskusjon etter høringene i kontrollkomiteen. Jeg kan ikke snakke for andre, bare for meg selv. EØS-saken handlet om misforståelser helt fra starten av, lenge før min tid.

Det andre som var viktig for henne, var at hun hadde tillit fra statsråden. Vågeng er «skrudd sammen» slik at hun vil ordne og rydde og rette opp feil.

– Hva er det å ta ansvar, er det å gå? For meg ville det kanskje vært det enkleste, men folkene i Nav måtte jo fortsatt stå i det. Så lenge jeg hadde tilliten, vurderte jeg det ikke.

LES MER:

Her kan du lese Min tro-portrettet med Vågeng:Grunnen til at jeg tror på Jesus, er at jeg må tro på det gode

Veslemøy Østrem: «Nav-skandalen viser en overmakt som har mistet prinsippene av syne»

Vårt Land gikk gjennom Nav-dommene: «Tiltalte opplevde det etterhvert som vanskelig å ta telefon, åpne posten og åpne e-poster»