Egoistenes
egne barn
Skrekkeksempel: Foreldre som skjeller ut barn fordi de ikke fremmer deres egne barn på fotballtreningen.
– Hvis ikke samfunnet er godt, hjelper det lite at hvert enkelt lite, følsomt geni er perfekt gjennomstimulert og heiet fram, skriver Kaia Storvik.
Sara Johannessen/NTB scanpix
Det er sommer, fri og sol. Ved siden av meg leker tre gutter. De er fulle av latter, glede og kraft, men også av sårbarhet, sorg og svakheter. De er helt unike og de er mine barn. Jeg er villig til å gjøre nesten hva som helst for å beskytte dem og sørge for at de får et best mulig liv.
Disse ukene er vi på en hytte langt fra folk og trenger ikke ta hensyn til andre. Men når vi skal tilbake til hverdagen blir det annerledes. Mye av tida leves i store grupper, der det er mange hensyn å ta. Mine barns behov kommer ikke alltid først. De må vente, blir innimellom urettferdig behandlet og opplever nå og da vonde nederlag. Hva gjør vi som foreldre da?
Gjenkjennelse
Bestill abonnement her
KJØP
