Nyheter

Diskrimineringen mot minoriteter har økt under pandemien

Ifølge en ny Amnesty-rapport har diskrimineringen av minoriteter økt gjennom koronakrisen. – Politiet i Europa har fått utvidede fullmakter, mener Akhenaton de Leon i OMOD.

Etter at myndigheter stengte ned verden over for å begrense smitte av covid-19, har den strukturelle rasismen og diskrimineringen som allerede eksisterte, blitt forsterket.

Det er Amnesty som i en fersk rapport slår fast at den europeiske håndhevelsen av lockdown-restriksjonene har økt volden og diskrimineringen mot minoriteter i mange land.

– Politivold og utfordringer med institusjonell rasisme er ikke noe nytt, slår Marco Perolini i Amnesty International fast på organisasjonens nettside.

Samtidig bemerker han altså at pandemien har synliggjort hvor utbredt rasismen og diskrimineringen er.

Europeiske problemer

Navjot Sandhu, styreleder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, mener verden i kjølvannet av covid-19 har vært vitne til en eksplosiv situasjon i «forkastelig maktmisbruk» både i Europa og USA. Hun trekker frem flere ubehageligheter rapporten synliggjør.

– Det første er hvor tydelig og utbredt institusjonell diskriminering av minoriteter er i Europa. Det andre er strukturell ukultur og ulovlig maktmisbruk av politi som i flere land har voldsmonopol. Det tredje, som nesten gjør at jeg mister håp, er manglende konsekvenser for politiets maktmisbruk, sier hun.

Navjot Sandhu, styreleder i Minotenk
Minotenk-styreleder

Navjot Sandhu

mener maktmisbruken har økt voldsomt i både Europa og USA gjennom pandemien. Foto: Audun Braastad/NTB scanpix.

Navjot synes det er viktig å bemerke at Norge er ikke et av de tolv landene Amnesty har undersøkt, og mener situasjonen er en helt annen her – noe hun er takknemlig for.

– Samtidig har vi har en vei å gå med politiets systematiske utfordringer og politiets rutiner for identitetskontroll av personer med utenlandsk bakgrunn også her i Norge, bemerker Minotenk-styrelederen.

LES OGSÅ: Mener Folkehelseinstituttet skaper stigmatisering

Lik respons, flere bøter

De tolv landene som ligger til grunn for Amnestys rapport, er Storbritannia, Frankrike, Belgia, Kypros, Serbia, Bulgaria, Hellas, Romania, Spania, Slovakia, Italia og Ungarn.

I rapporten blir det for eksempel påpekt at i Seine-Saint-Denis, et av de fattigste områdene i Frankrike – der majoriteten av befolkningen er svart eller har arabisk bakgrunn – var antallet bøter for regelbrudd tre ganger høyere enn i resten av landet. Dette til tross for at respekten for reglene var lik mange andre områder i landet.

A British police officer wears a 3M face mask, with few police officers in Britain seen wearing face masks since the outbreak of the coronavirus, outside St Thomas' Hospital, in London, where Prime Minister Boris Johnson remains in intensive care as his coronavirus symptoms persist, Thursday, April 9, 2020. British Prime Minister Boris Johnson remains in intensive care with the coronavirus but is improving and sitting up in bed, a senior government minister said Wednesday, as the U.K. recorded its biggest spike in COVID-19 deaths to date. The new coronavirus causes mild or moderate symptoms for most people, but for some, especially older adults and people with existing health problems, it can cause more severe illness or death. (AP Photo/Kirsty Wigglesworth)
Storbritannia er blant landene Amnesty har undersøkt i sin rapport om diskriminering og voldsbruk overfor minoriteter i Europa gjennom koronakrisen. Foto: Kirsty Wigglesworth/AP.

I april og mars økte bruken av stopp og sjekk-metoden med 22 prosent hos London-politiet. Til sammenligning økte hyppigheten av stoppet og sjekk av hovedstadens svarte befolkning med nær en tredel.

I tillegg til at en pandemi har preget folks tilværelse de siste månedene, utløste politidrapet på George Floyd 25. mai en verdensomspennende bevissthet rundt og demonstrasjon mot politivold, strukturell rasisme og etnisk profilering. Amnesty-rapporten bekrefter dermed at det som det nå demonstreres mot verden rundt, til og med er et økende problem enkelte steder.

– Også i Norge

Da Folkehelseinstituttet tidligere i år publiserte sine ukerapporter med detaljert oversikt over smittetilfeller, kunne man blant se hvor mange utenlandskfødte som var smittet og hvilke land de kom fra. Dette likte Akhenaton de Leon, daglig leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), dårlig.

– Vi vet at det har vært mye diskriminering i forbindelse med korona. Når en gruppe minoriteter blir uthengt som en slags fare for samfunnet, er det stigmatisering, sa han til Vårt Land tidligere i år.

I den ferske Amnesty-rapporten fremkommer det at politiets håndhevelse av restriksjonene var uforholdmessig hyppig i fattige områder, der etniske minoriteter gjerne er i flertall.

Akhenaton de Leon, leder i Omod

Akhenaton de Leon (bildet) i OMOD mener smitteforhindring har gitt politiet i mange europeiske land fullmakt til å drive ubegrenset stopp og sjekk, altså den omdiskuterte muligheten politiet har til å stoppe og sjekke folk på gata. Til forskjell fra Navjot Sandhu, tror de Leon dette også har utspilt seg i Norge.

– Generelt i Europa har vi sett at myndighetene vil fjerne folk som er ute – uteliggere, flyktninger som ferdes på gata, romfolk. Alle de som dessverre er oftere på gaten enn andre, vil lettere fanges opp av politiets blikk. Politiet har dessuten kunnet utvide sine aktiviteter basert på at det potensielt er «en fare for rikets sikkerhet», sier de Leon.

LES OGSÅ: Norske institusjoner kjenner minoritetsmiljøene for dårlig, mener OMOD-leder

Politiet svekker tilliten

Etnisk profilering er ikke noe nytt for Akhenaton de Leon. Han og OMOD har jobbet mot dette siden organisasjonen oppstod 1993.

– 27 år senere har våre barn arvet etnisk profilering basert på utseende, hvilket område man bor i og om man er flere «av feil hudfarge» som står sammen.

– Politiet sier ofte at «man kommer lettere på radaren fordi man ser annerledes ut». Da spør jeg alltid hva de mener med det. Annerledes enn hva?

De Leon mener både myndighetene og politiet selv bagatelliserer etnisk profilering og stopp og sjekk-metoden. OMOD har tatt til orde for en kvitteringsordning, som skal forplikte politiet å registrere hvem de stopper, hvor det skjer og hva slags kontroll det er. OMOD har fått støtte fra Antirasistisk senter, SV i Oslo og Rødt til forslaget.

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) har foreløpig ikke vært interessert i en slik ordning.

– Raja har sagt at man må kunne slå av en forebyggende prat. Da spør jeg: Hvem er det de slår av en forebyggende prat med? Gutten på vestkanten eller gutten på østkanten, spør de Leon retorisk.

OMOD-lederen mener det å gjentatte ganger bli offer for ubehagelig stopp og sjekk uten at det foreligger noen grunn, svekker tilliten til politiet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter