– Digitale betroelser krever grenser

– Internett er grenseløst. Derfor bør alle som skal drive med
sjelesorg på nettet, være ekstra påpasselige med å sette klare grenser, sier Pernille Astrup, som er prest i Nettkirken.

Nylig måtte den indisk-amerikanske kirkelederen Ravi Zacharias offentlig beklage at han ikke hadde tatt de nødvendige forholdsreglene da han innleda en fortrolig samtale med en kvinne på nettet. Kvinnen sendte nemlig nakenbilder til Zacharias, før hun anklaga ham for grooming, altså at han utnytta sin posisjon til å presse henne til å sende slike bilder.

Beklager

Det er inngått forlik i saken, men i en uttalelse som er publisert på Zacharias sine egne nettsider, beklager han at han har kommunisert inngående med en annen kvinne enn kona.

Han forteller at han hele livet har tatt forholdsregler for å unngå slike beskyldninger, blant
annet ved å aldri være alene med andre kvinner enn kona eller døtrene.

– Nå innser jeg at de fysiske forholdsreglene jeg har tatt for å beskytte integriteten min burde utvides til å inkludere forholdsregler for digital kommunikasjon, skriver Zacharias.

LES OGSÅ: Ringer 112 – får snakke med presten

Gode rom

Å ikke være alene med det motsatte kjønn, har vært en vanlig praksis for å unngå overgrepsmistanker og -muligheter under blant annet sjelesorgsamtaler. Men hva når sjelesorgen foregår digitalt? Oppstår det andre problemstillinger når samtalen skjer skriftlig på nettet?

Nettprest Pernille Astrup har mye erfaring med sjelesorg på chat, og mener det er ganske likt å møtes ansikt til ansikt. Hun understreker samtidig at det er viktig med klare rammer rundt kommunikasjonen, for å unngå misforståelser.

– Vi tar ikke sjelesorgsamtaler på kino, vi finner et rom det går an å ta en samtale i. Det samme gjelder på nettet, påpeker Astrup.

Uklare grenser

På Facebook kan det være vanskelig å vite hva som er sjelesorg og hva som er privat. Astrup sammenligner det med en prest som får betroelser når de møter noen i kjøttdisken på butikken.

– Hvis noen sender deg en venneforespørsel på Facebook, kreves det profesjonalitet for å vite om du blir kontakta som prest eller privatperson. Da er det nyttig å ha en plattform du kan henvise samtalen til, sier Astrup.

Nettkirkens chatterom har
tydelige rammer, der prestene presenteres med navn og bilde og der du kan se når de er til stede for å snakke med folk. Det tror Astrup er en fordel.

LES OGSÅ: Vil ha kirkelig #metoo-aksjon

Sårbart

Sjelesorg på plattformer som Messenger, der du kan se når en melding har blitt lest, kan skape sårbare situasjoner.

Astrup har også lært at en 16-åring ser på e-post på en annen måte enn en voksen. Ungdom er vant til chat og kan forvente svar på direkten.

– Når jeg driver med sjelesorg, er jeg ansvarlig for det som skjer. Jeg skal ikke være fortrolig, og de som mottar sjelesorg skal ikke være i tvil om at jeg er prest og ikke er der for å inngå vennskap eller kjæresteforhold, sier Astrup.

Like grenser

Sjelesørgere må være bevisst sine egne grenser, uavhengig om samtalen skjer på e-post, chat eller ansikt til ansikt, påpeker Gunnar Fagerli, som er fagleder ved Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad.

En sjelesørger vil bevege seg i landskap der det finnes, og kan oppstå, følelser av mange slag, også av seksuell art. Det gjelder uavhengig av om kontakten skjer over nettet eller ansikt til ansikt.

Selv om du aldri kan gardere deg mot at noen sender deg nakenbilder, tror Fagerli det er mer vanlig for sjelesørgere å bli utsatt for ulike former for idyllisering.

Det kan for eksempel skje ved at den du snakker med, kan fortelle hvor godt det var å få åpne seg for nettopp deg.

– Det kan være en måte å forsøke å bevege sjelesørgeren for å få mer hjelp, gjennom for eksempel flere eller lengre samtaler enn avtalt. Da er det viktig å reflektere over disse følelsene som skapes og ikke la seg lede av smiger, men samtale med den andre om hva det er hva som styrker den andre på sin livsvei, sier Fagerli.

LES OGSÅ: Svenske kirkekvinner sier: Nok nå!

Tydelig ansikt

På nettet kommer ordene ofte løsrevet fra kontekst, kroppsspråk og ansiktssuttrykk, og det kan være vanskeligere å få et inntrykk av hvordan personen har det.

Gunnar Fagerli tror det kan være lettere å krysse grenser og invitere til noe som er uklokt, uetisk eller til og med ulovlig når kommunikasjonen skjer digitalt.

– Når ansiktet ikke er tydelig, krever det noen ganger mer å forholde seg til den andre som et eget subjekt og som person. Det er stor forskjell på om vi forholder oss til et annet menneske som objekt eller subjekt, sier Fagerli.

Han sammenligner det med noen utsagn fra kommentarfeltene i avisene og undrer seg: Ville de samme menneskene sagt dette ansikt til ansikt til et annet menneske?

Raskere åpenhet

Pernille Astrup tror sjelesorg på nett kommer til å bli mer og mer vanlig, som et supplement til møter ansikt til ansikt.

– Jeg har aldri hørt så ofte som på nettet, at «dette aldri fortalt til noen før». På nettet kommer du mye raskere inn i skambelagte temaer enn ansikt til ansikt.

Hun mener kirken må være der folk er, også på nettet.

– Vi trengs som stødige og ansvarlige aktører i den jungelen internett er.