Dette hendte første dagen

– Det er stort håp om å få til noe ambisiøst rundt denne avtalen. Men det er fortsatt en del skjær i sjøen, konkluderer statsminister Erna Solberg (H) etter første dag av klimamøtet i Paris.

LES OGSÅ: Her er Vårt Lands veileder til klimatoppmøtet

Kaotisk åpningsdag

Mye ble kaotisk da nesten 150 stats- og regjeringssjefer mandag skulle sparke i gang forhandlingene om en ny global klimaavtale med å legge fram nasjonale planer og forpliktelser i Paris.

Men Solberg synes det er positive trekk å merke seg.

– Når Australia og New Zealand signaliserer at de går inn igjen i Kyoto-avtalen, er det et viktig stykke fremover. Når Japan bidrar til mer grønn klimafinansiering, når Canada er mer offensiv enn tidligere, går land som har holdt seg litt på siden de siste årene, sterkere inn, sier hun til NTB etter å ha holdt Norges innlegg i Paris.

Nå håper hun forhandlingene fram til 12. desember skal gjøre det mulig å omgjøre fagre ord fra topplederne til handling. Og at alle land så skal øke klimamålet hvert femte år for å sikre fremgang på sikt.

LES OGSÅ: Solberg risikerer å bli skap-araber

Solbergs tale

– Alle land må øke sine nasjonale klimamål hvert femte år for å sikre fremgang på lang sikt, sa statsminister Solberg i det norske åpningsinnlegget på klimamøtet i Paris mandag ettermiddag.

I talen sa Solberg videre at det skal koste å slippe ut klimagasser, og at subsidier på fossile brennstoff må fases ut. Det vil gjøre verden til et mer klimavennlig sted både for forbrukere og næringsliv, og i tillegg kan det skape økte inntekter til myndighetene. Pengene kan dermed brukes til å finansiere klimatiltak, sa hun.

Solberg gjentok i sin tale det hun sa tidligere mandag, nemlig at Norge innen 2020 dobler støtten til Det grønne klimafondet. Dette er et fond som skal brukes til å finansiere tiltak i utviklingsland.

I en kommentar uttaler klimarådgiver Ingrid Næss-Holm i Kirkens Nødhjelp at Solbergs budskap om økte utslippskutt og økte bidrag til klimafondet både er nødvendig og gledelig. Naturvernforbundet er på sin side skuffet og mener Norge som oljeproduserende land ikke bidrar nok. Trapp ned satsingen i norsk oljeindustri, oppfordrer forbundet.

LES OGSÅ: Menneskets fotavtrykk skaper ny tidsalder for første gang på 11.700 år

Norge med i opprop for å kutte fossilsubsidier

– Stopp den klimaskadelige statsstøtten til fossil energi, heter det i oppfordringen fra 38 land under åpningen av klimatoppmøtet i Paris.

Norge er ett av landene som støtter initiativet Friends of Fossil Fuel Subsidy Reform (FFFSR). Vårt Land skrev om initiativet forrige uke.

– En reform av støtteordningene til kull, olje og gass er den manglende brikken i klimaendringenes puslespill, mener New Zealands statsminister John Key.

Også Danmark, Sverige, USA, Tyskland og Frankrike vil fjerne statsstøtten.

Globalt blir det gitt 500 milliarder dollar i offentlige subsidier for å holde prisen på olje, kull og gass lav. Fjernes subsidiene vil dette senke verdens samlede CO2-utslipp med 10 prosent i 2050.

Blant G20-landene utgjør statsstøtten til fossil energi fem ganger så mye som tilskuddene til fornybare energikilder.

Følg oss på Facebook og Twitter!