Nå skal alle land med

– Lykkes man med en felles klimaavtale, vil det være et stort skritt fremover, sier Harald Dovland, sjefsforhandler for Norge gjennom tolv år.

Norges mest erfarne diplomat i klimaforhandlingene viser til hva som kan skje dersom politikerne og diplomatene på toppmøtet når det viktigste målet de har satt seg: At alle FN-landene enes om en global klimaavtale.

Det kan i så fall representere et gjennombrudd for klimaet, mener Dovland. For selv om forhandlingene har pågått gjennom mer enn 20 år, har de til gode å samles om en avtale alle vil signere.

Vi vet at det vil bli tøffe forhandlinger i Paris. Men jeg tror vi får en avtale

– Trine Sundtoft, klimaminister

Det er like fullt dette som er ambisjonen for Paris-møtet:

– Jeg reiser til Paris for at vi skal få en ambisiøs og forpliktende klimaavtale som omfatter alle verdens land, fastslår klimaminister Tine Sundtoft.

LES MER: Slik endte fjorårets klimatoppmøte

Setter terror til side

Tanken på de nylige terrorhandlingene skal skyves til side når Sundtoft med regjeringssjef Erna Solberg mandag møter statssjefer fra over hundre land i Frankrikes hovedstad: En nasjonal klimaavtale skal spikres – både FN og vertslandet mener toppmøtet er for viktig til å avlyses.

Norges klimaminister er også rimelig optimistisk på å lykkes, med tanke på at 170 land har sendt inn sine utslippsmål for hvor mye de vil kutte i forkant av møtet. Det er første gang i klimaforhandlingenes historie at dette har skjedd.

– Det er et stort skritt fremover, og viser en vilje til å gjøre noe. Allerede før vi drar til Paris er dette i realiteten tidenes klimadugnad, sier Sundtoft.

FAKTA: Grader

2,7 – antallet grader den globale gjennomsnittstemperaturen vil øke frem mot 2100 hvis verdens land oppfyller utslippskuttene de har meldt inn til Paris-møtet.

1,5 – det maksimale antallet grader gjennomsnittstemperaturen kan øke uten at øystatene drukner i havet, i følge øystatene selv

2,24 – antall grader over normalen temperaturen i Norge var i snitt i 2014.

Sparket i gang arbeidet

Også Cicero-forsker Steffen Kallbekken, som har fulgt forhandlingene tett gjennom flere år, vektlegger at det er første gang denne typen opptrappingsarbeid har blitt gjort på nasjonalt.

Det har sparket i gang viktige prosesser i hvert enkelt land, mener Kallbekken.

– Det nye nå er at man har snudd prosessen på hodet. I stedet for å bestemme seg for et samlet mål for hva verden skal gjøre samlet og så forhandle om hva hvert land skal bidra med, starter man med å spørre hvert enkelt land hva de kan bidra med. Det har bidratt til å løfte debatter nasjonalt og ført til løfter om utslippskutt, sier klimaforskeren.

Eller som FNs klimasjef Christiana Figueres har sagt det:

– Det er på ingen måte nok, men mye lavere enn de forventede fire, fem eller flere grader varmere-scenarioene.

LES OGSÅ: Norge kan få gedigen klimaregning

Venter tøffe forhandlingsrunder

Selv om optimismen er relativt stor, har mange søkt å roe ned forventningene til Paris-møtet i forkant. København-møtet i 2009 – som ble sett som et skjebnemøte for klimaet i forkant, men endte i fiasko - står fortsatt sterkt i minne.

«Betinget optimist» er ordene Norges nåværende sjefsforhandler Aslak Brun betegner seg selv som før avreise, mens klimaminister Sundtoft beskriver seg som «optimistisk realist».

– Vi vet at det vil bli tøffe forhandlinger i Paris. Men jeg tror vi får en avtale, oppsummerer klimaministeren.

De rike FN-landene må erkjenne et større historisk ansvar enn å hjelpe fattigere land

– Arvid Solheim, klimarådgiver i Forum for utvikling og miljø.

Tre viktige mål for Paris

Hun og Brun trekker frem tre hovedmål Norge vil jobbe for å oppnå i Paris:

1. Klimaavtalen må få på plass et langsiktig mål om en klimanøytral verden med en tidsfrist. Norge mener denne bør være i 2050.

2. Alle land må forplikte seg til å fornye og justere opp klimamålene sine med jevne mellomrom. Norge mener dette bør skje hvert femte år.

3. Det må komme på plass et solid og forpliktende rapporteringssystem som kan måle og sammenligne utslipp mellom land: Alle må kunne vite at de andre landene gjør det de har sagt de skal gjøre for å kunne stole på hverandre.

– Hvis vi får med alle verdens land på det, mener jeg at vi bør være ganske fornøyde, oppsummerer Sundtoft.

FAKTA: Utslipp og utslippskutt

40 prosent – målet EU og Norge har om å kutte av sine utslipp sammenlignet med 1990-nivå innen 2030.

25 prosent – målet USA har satt om å kutte utslipp sammenlignet med 2005-nivå innen 2025.

60 prosent – målet Kina har satt om å kutte utslipp sammenlignet med 2005-nivå innen 2030.

Ønsker mer klimapenger

Her er sivilsamfunnet og Norge langt på vei enig, sier klimarådgiver i ForUM (Forum for utvikling og miljø) og mangeårig koordinator for det norske sivilsamfunnet på klimatoppmøtene, Arvid Solheim.

I tillegg til Sundtofts og Bruns tre hovedmålsetninger trekker han frem enda tre elementer der de frivillige organisasjonene, Norge og EU har sammenfallende ambisjoner:

– Togradersmålet må slås fast i klimaavtalen fra Paris.

– Finansiering til tilpasning og klimatiltak i fattige land bør på plass og oppskaleres, også for perioden etter 2020.

– De rike FN-landene må erkjenne et større historisk ansvar enn å hjelpe fattigere land å tilpasse seg komsekvensene av flom, hete og tørke. De bør inkludere ordninger for å redusere tap og skade grunnet klimaforandringer, som å gi berørte befolkninger muligheter for å bygge nye hjem og finne et nytt levebrød.

Også Solheim er klar på at gjennomslag for disse punktene ikke vil redde klimaet med et trylleslag, men at det vil være et godt utgangspunkt.

LES MER: Forskerne regner seg frem til klimarettferdighet

Kan ikke godta alt

Ifølge Solheim er det mest sentrale at det legges inn noen minimumskrav i avtalen, slik at klimamålene videre kan skjerpes i årene som kommer.

Han får støtte fra klimaministeren, som mener det er grenser for hva Norge kan godta i Paris.

– Hvis vi får en avtale som låser inne lave ambisjoner over lang tid, må vi også stille oss spørsmålet om det er verdt det, sier Sundtoft.

Hun mener at dersom et godt resultat i Paris blokkeres av landene som vil kutte minst må Norge vurdere å ikke signere avtalen. Hvis FN-landene ikke blir enige om at utslippsmålene må justeres oppover og gradvis gjøres mer ambisiøse over tid, kan Norge lande på at avtalen ikke er verdt å underskrive.

LES OGSÅ: Min tro-intervju med Miljøpartiets Rasmus Hanson

Paris er ikke nok

Uansett utfall av Paris-møtet vil veien videre bli lang. Selv om forhandlerne i Paris lykkes med sine mål, gjenstår langt mer for jobb for virkelig å bremse klimaendringene.

Som Norges mest erfarne sjefsforhandler sier:

– Selv om Paris-møtet blir en suksess, betyr ikke det at klimaproblemet vil bli løst med et pennestrøk, sier Harald Dovland.

FAKTA: Penger

1. 6 milliarder– det Norge har lovt å gi de neste fire årene til klimatiltak i utviklingsland gjennom Det grønne klimafondet.

4 milliarder – det Sverige har lovt å gi Det grønne klimafondet de neste fire årene.

100 milliarder – det årlige beløpet verden har satt seg som mål å skaffe til klimafinansiering i fattige land fra 2020.