Nyheter

Det sa pang – så giftet de seg i fengsel

Fengselsbetjenten gråt da det nye bestyrerparet på Østerbo Evangeliesenter giftet seg.

– Vi møtte hverandre da jeg var på rømmen, sier Kjetil Sterri-Mørch.

Han og konen Alice Sterri-Mørch sitter ved siden av hverandre i kafételtet som er satt opp like ved hallen på Østerbo Evangeliesenter utenfor Halden. Gamle damer selger pølser, is og brus.

Storsamling

Denne uken er beboere, tidligere beboere, ansatte og venner av evangeliesentrene i Norge samlet til landsstevne her. Bestyrerparet venter storinnrykk og håper på rundt 9.000 besøkende.

LES OGSÅ: Topper liste over sunn pengebruk

At ekteparet i vår overtok lederansvaret for Norges største evangeliesenter, med plass til 80 beboere, var ikke en selvfølge. I mange år slet begge med rus.

Møtte Jesus

– Jeg ble rusmisbruker da jeg var om lag 15 år. Siden da har jeg mange ganger forsøk å slutte, men uten å lykkes, sier Alice.

En periode tok hun flere overdoser. Da startet kristne på hjemplassen hennes å be.

– Etter hvert begynte de også å oppsøke meg, og fortalte meg om Jesus. En dag inviterte de meg med på møte. Jeg sa ja.

På denne tiden var Alice nesten 30 år.

– På møtet fikk jeg høre om Jesus. I løpet av møtet spurte pastoren om noen ville komme frem og bli frelst, men jeg turte ikke. Da kom han bort til meg og sa: Beklager, jenta mi. Jeg har visst at du skal bli frelst siden du kom inn, så vil du ikke ta imot Jesus? forteller Alice og fortsetter:

– Jeg sa ja og umiddelbart kjente jeg en glede som ble kastet inn i hjertet mitt. Helt siden barndommen har jeg slitt med depresjoner.

På rømmen

Kort tid etter det livsforvandlende møtet traff hun Kjetil for første gang. Han satt den gang i høysikkerhetsfengselet i Ringerike og sonet en dom på 27 måneder. Da han traff Alice var han på rømmen. En luftetur som varte i fire måneder.

– Jeg var på tur fra Sunndalsøra til Oslo for å handle stoff. På veien dro vi innom Drammen og der møtte jeg Kjetil, sier Alice.

– Vi pratet, men så kom det en politibil og da måtte jeg forsvinne. Før det hadde vi utvekslet telefonnummer, forteller Kjetil.

– Et tomt liv

Han er oppvokst i en kristen familie og beskriver at han «bestandig har hatt en tro på at Jesus er virkelig», men «hadde ikke noe særlig forhold til ham». Som 14-åring begynte han å ruse seg.

– Jeg har vært en relativt tung rusmisbruker og kriminell. Til sammen har jeg sittet inne i syv år og har egentlig hatt et ganske dårlig liv. Men det har bestandig ligget en søken dypt inne i meg om at livet må være noe mer enn dette. Et liv i rus er veldig tomt, sier han.

Kjetil så ikke andre utveier enn å fortsette å ruse seg for å fylle tomrommet og «holde hodet over vannet».

LES OGSÅ: Finner ikke alkoholfrie menigheter

Tatt på fersken

Etter noen måneder på rømmen ble han imidlertid innhentet av politiet. Det bar rett tilbake i fengsel og Alice dro til et Østerbo Evangeliesenter. I fengselet tok Kjetil en avgjørelse.

– Jeg begynte å søke Gud. Her opplevde jeg mye velsignelse og ble kalt «pastoren» på avdelingen. Etter noen måneder sa en annen innsatt: Kjetil, enten så mener du dette, eller så spiller du skikkelig bra. Da sa jeg: Nei, dette mener jeg.

Det ble starten på et nytt liv. Han sendte lange brev til Alice med bibelske utlegninger og hun besøkte ham hver uke. Få måneder senere, 9. mars 2005, giftet de seg i Ringerike fengsel.

Giftet seg

– Hvordan var den dagen?

– Den er ikke helt som alle andre dager. Dette er Norges strengeste fengsel, så det var en lang prosess med hvem, og hvilke ting, vi kunne ha med oss inn, sier Alice.

De fikk med Kjetils foreldre, en pastor, et par forlovere og en gitar. Besøksrommet var pyntet og fengselet stilte med snitter og kake.

Hun var kledd i en hvit topp og jentene Alice bodde sammen med på Østerbo Evangeliesenter hadde hjulpet henne med å pynte håret. Brudefølget fikk innvilget dobbel besøkstid og Kjetil ble låst ut av cellen.

– Jeg ble fulgt av to betjenter nedover gangen. Vanligvis er det bruden som blir fulgt av noen, sier han og smiler, før Alice legger til mens hun ler:

– Jeg hadde bryllupsnatten sammen med mamma, så det var ikke et vanlig bryllup.

– Det jeg husker veldig godt var den ene betjenten. Han gråt og sa at dette var de ikke vant til å se, sier Alice og fortsetter:

– Det var så fint som det kunne bli under de omstendighetene.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Viktige valg

Da Kjetil slapp ut dro de sammen til Evangeliesenteret i Karasjok hvor de ble i 15 måneder. Først som beboere, før de ble arbeidere. Senere fikk de jobb på Granli Evangeliesenter. Her var de også bestyrere, før de overtok bestyrerjobben på Østerbo i april.

– Hva er det som skal til for at man klarer å holde seg rusfri?

– Det må en snuoperasjon til. Man må ta en rekke gode valg og stå ved dem. Det er viktig å vende seg bort fra det livet en levde før, for eksempel kan en ikke lenger være i lag med de samme folkene, sier Alice.

Null alkohol

Kjetil understreker at Evangeliesenteret er en totalavholdsorganisasjon.

– Mange som har vært beboere her tror de kan ta seg en øl som vanlige folk, men da opplever de ofte et sviende nederlag. Å være totalavholds er nødvendig, sier han.

I tillegg løfter de frem at det er viktig «å holde seg til Jesus». Hver dag er det to samlinger på senteret med bibel og bønn.

– Jeg sier til beboerne her: Jeg går aldri bort fra Gud og blir en middelmådig fabrikkarbeider. Hvis jeg går bort i fra Gud, så vil det gamle livet innhente meg, forteller Kjetil.

– Ennå er det håp

– Har dere fortsatt et sug etter rus, eller har det forsvunnet?

– Nei, nå er det mer slik at jeg avskyr det. Jeg har ikke et sug etter det livet i det hele tatt, sier hun.

– Hva er deres budskap 
til mennesker som sliter med rus?

– Det er mulig å bli rusfri og få et godt liv. Det er derfor vi driver arbeidet. Vi tror at Jesus kan redde folk, sier Alice.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter