Det religiøse aldersgapet øker

Yngre generasjoner er både mindre religiøse og mindre knyttet til bestemte religioner, viser en rapport fra Pew Research Center. Norge er intet unntak. Professor ved Universitetet i Agder, Ida Marie Høeg, er ikke overrasket over funnene.

– Vi har sett det samme i norske undersøkelser de siste ti årene. Forskjellene øker generelt sett, selv om de ikke er store.

Likevel: I de mest religiøse landene, spesielt i Afrika, er befolkningsveksten størst, og befolkningen er ung. I relativt sekulariserte deler av verden, som Vest-Europa, er fødselstallene jevnt over lave. Dermed blir verden reint numerisk mer religiøs.

Svært overrasket

Polen er det landet med aller størst generasjonsskille, ifølge rapporten. Unge polakker sier i mye mindre grad at religion er viktig for dem enn sine foreldre og besteforeldre. Dette stiller forsker Nina Witoszek seg svært undrende til.

– Mitt inntrykk er helt motsatt. Unge polakker er mye mer konservative enn sin eldre generasjon, det er helt slående. Det Pews resultater viser meg er heller begrensningene til moderne forskning, sier Witoszek.

Hun forteller om kolleger ved polske universiteter som til tider synes det er vanskelig å undervise polske bachelorstudenter, fordi de er «apolitiske, svært konservativt katolske og anti-liberale».

– De er imot innvandring, de er imot kvinnekampen - de er imot alt, sier Witoszek.

Les også: Vil ikkje ha innvandring frå muslimske land

Flere grunner

Rapporten peker på større grad av høyere utdanning og bedre økonomiske forhold som grunner til den økende sekulariseringen. En generell tendens er at mer stabile samfunnsforhold henger sammen med mindre religiøs aktivitet.

– Å vokse opp uten et sosialt sikkerhetsnett ser ut til å skape en eksistensiell utrygghet. Da er det nærliggende å søke hjelp, støtte og trygghet i et religiøst fellesskap og Gud, sier Høeg. Hun understreker også viktigheten av geografi for å forklare funnene.

– Sekularisering har best vekstvilkår i høyt utdannede og urbane områder. Nå bor det stadig flere i byer og færre i distriktene, og dette har en forsterkende effekt.

Generasjonsforklaring

Høeg peker også på at det blir vanligere å ha foreldre med forskjellig religiøs bakgrunn, både nasjonalt og internasjonalt. Da øker sjansene for «religiøs passivitet».

– Blir generasjonene alltid mer sekulære, eller har det noe med livsfaser å gjøre? Kan man bli mer religiøs med alderdommen?

– Generasjonsforklaringen veier nok tyngst. Grunnlaget for religionen legges tidlig i livet, og vokser man opp i en troende familie er sjansen mye større for at man forblir det selv. Når foreldregenerasjonen blir mindre religiøs, speiles dette i oppdragelsen – og slik skapes en sirkeleffekt.

Les også: Ung tro taper terreng i Europa

68-erne

Det var på sekstitallet at generasjonene virkelig begynte å skille lag, ifølge Høeg.

– Utdanningsrevolusjonen, den seksuelle revolusjonen og kvinnefrigjøringen sammenfalt i tid. Dette forsterket den friere og kritiske stillingen til religion.

Forsker og religionssosiolog Pål Ketil Botvar mener at funnene ikke er så entydige. Han peker på at i Norge er kirkelig aktivitet lavest i aldersgruppen rundt 40 år. Men samtidig som yngre er mindre religiøse, er ikke norske eldre nødvendigvis så religiøst orienterte heller, mener han.

– Man kan spekulere i om 68-ernes inntog i pensjonistenes rekker har hatt noe å si. De har siden 70-tallet markert seg som skeptiske til religion og kirke, sier Botvar.