– Kirkerådet kunne vært flinkere til å si noe om det store mangfoldet å være prest på som finnes i Norge. Noen ganger får jeg følelsen av at folkekirken er fastlandsdekkende kirke heller enn en landsdekkende kirke, sier Olav-Rune Ertzeid, prost i Nord-Helgeland.
I går skrev Vårt Land at én av ti kirker brukes sjeldnere enn én gang i måneden. Det som oftest kjennetegner en kirke med lav bruk er at den ligger i en liten kommune, under 10.000 innbyggere. Særlig i Nord-Norge er dette tydelig, der dette gjelder om lag 9 av 10 slike kirker.
Den norske kirke (Dnk) har lenge slitt med å tiltrekke arbeidssøkere til kirkelige stillinger. Ifølge KA arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA), er en av årsakene til de tomme kirkene nettopp prestemangel. Tirsdag ettermiddag arrangerte organisasjonen høstkonferanse i Oslo der en av postene på programmet, var en paneldebatt med tittelen «Ledere som rekrutterer».
LES MER: Vil hjelpe å rekruttere prester
Geografisk problem
Ertzeid er en av dem som deltok i panelsamtalen. Han mener geografi er en viktig årsak til prestemangelen i Nord-Norge.
I tillegg til å være prost i Nord-Helgeland er han også fungerende prost i Sør-Helgeland. Fra ytterkant til ytterkant mellom de to prostiene er det 320 kilometer. Det er mellom er mellom 60 og 70 faste gudstjenester i måneden og 16 stillingshjemler. De fleste av gudstjenestene blir avholdt i kirkebygg som ligger på øyer.
– Det er ikke mulig å ha gudstjeneste på alle disse øyene så ofte som man skulle ønske, sier han.
Prosten mener kirken er for lite aktive når det kommer til ungdom og rekruttering.
– Vi må våge å utfordre folk til å gå inn i kirkelig tjeneste, men også få medarbeidere til å snakke om hvor meningsfull jobb man har, sier han.
For å beholde prester i stillingen mener han prostene har en viktig oppgave i å se til at prestene trives, og at oppgaveporteføljen er i samsvar med hva de makter å gjøre.
– For noen er det sånn at det er så mye å gjøre at man ikke rekker å finne seg selv i det man gjør. Hvis man har det så travelt glemmer man fort sin egen livsfortelling. Da er det vanskelig å fortelle den store fortellingen, sier han.
Gammelt problem
Vårt Land skrev i sommer at Kirkerådet har satt av én million kroner til tiltak som kan gi økt rekruttering til stillinger i Dnk. Da fristen gikk ut i oktober hadde Kirkerådet til sammen fått 69 ulike søknader. Til sammen er det blitt søkt om 8,9 millioner kroner.
Elise Ottesen Søvik, rekrutteringsrådgiver i Kirkerådet, forteller at vinneren vil annonseres i løpet av kort tid.
– At kirken sliter med rekruttering er en kjent problemstilling. Er én million kroner nok til å endre situasjonen?
– Det handler mer om tankesett enn penger. Det handler om hvordan vi tenker rekruttering og å gjennomsyre alt arbeidet vi driver med. Ikke å isolere rekruttering, men tenke hvordan vi er kirke lokalt og nasjonalt, svarer hun.
Søvik mener Kirke-Norge må videre fra å snakke om alt som er vanskelig i kirken, men heller snakke om mulighetene som ligger der.
– Et prosjekt med tre mennesker redder ikke problemene våre, men starter å hjelpe til slik at rekrutteringsbevisstheten kan øke i alle ledd.
Det store bildet
Søvik mener alle ansatte og medlemmer i Dnk har et ansvar for å jobbe med rekruttering til kirken.
– Rekruttering starter allerede med dåpen. Hvis vi ikke har noen som blir døpt vil ingen tilhøre trossamfunnet. Da er det heller ingen som kan gå inn i kirkens tjeneste, sier hun.
Hun mener det er viktig at kirken inviterer ungdommen til å få innsikt i kirkens arbeid, som gudstjenesteplanlegging eller sakristiet. Mandag fortalte NRK at en menighet i Ullensvang i Hordaland ser seg nødt til å leie inn pensjonerte prester og lærere til flere av presteoppgavene.
Søvik innrømmer at enkeltsteder har utfordringer. Hun er derimot opptatt av «det store bildet»:
– Jeg er mye mer opptatt av hvordan man grunnleggende forholder seg til å tenke rekruttering i kirker, sier hun.
LES MER: – Kirken er ikke i krise
Omdømme
Kjell Inge Nordgård, kirkeverge i Trondheim, deltok også i KAs paneldebatt. Han mener kirkens utfordring er at den er i konkurranse med en rekke andre virksomheter om den samme faglige kompetansen.
– Omdømmebygging er viktig for at folk skal søke seg til kirken. Nye medarbeidere er stadig mer bevisst sin verdi, utviklingsmuligheter i bedriften, og hvilke forventninger virksomheten har, sier Nordgård.
Han mener det er viktig for nyansatte at arbeidet er et oppdrag som er større enn bare å være en jobb.
– Man vil bli satt til å bygge en katedral, heller enn å legge stein, sier han.
Grasrot
Frimodig kirke, nettverket for «bekjennelse, disippelskap og fornyelse i Den norske kirke», er en av søkerne til Kirkerådets utlysning.
– Vi ønsker å følge opp noen av de som tidligere hadde tenkt at det var naturlig å jobbe i kirken, men som var usikre av teologiske årsaker, sier Andreas Danbolt, styremedlem i Frimodig kirke.
Han mener at rekruttering til kirken fungerer best på grasrotnivå.
– Alle steder hvor unge mennesker er aktuelle må vi være til stede som rollemodeller, sier han.