Én av ti kirker står nesten ubrukt

– Det er viktig å ha en bevissthet om kirkebygget som en identitetsmarkør og et sted Gud bor. Vi rører med noe veldig dypt i folkesjelen ved å begynne å ta kirker ut av bruk. Det så vi i Oslo, sier Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet.

Hun er nettopp blitt informert om at én av ti kirker brukes sjeldnere enn én gang i måneden. Det viser en kartlegging utført av KA arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA), som offentliggjøres i dag.

Randi Moskvil Letmolie, direktør i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA, sier de ikke har gjort beregninger på hvor mye man taper på de tomme kirkene, ettersom disse utregningene blir gjort på kommunalt nivå. Ifølge Robert Wright, kirkeverge i Oslo, koster det gjennomsnittelig rundt én million kroner å drive et kirkebygg, ekskludert strøm og andre kostnader.

LES MER: Blåste nytt liv i bedehuset

Pessimister

Det som oftest kjennetegner kirker med lav bruk, er at de ligger i små kommuner. Om lag tre av fire slike kirker befinner seg i en kommune med under 5000 innbyggere. Særlig i Nord-Norge er dette tydelig, der dette gjelder om lag ni av ti slike kirker. Andelen kirker med lav bruk er også størst her.

Ifølge Letmolie er kirker med lav bruk hovedsakelig et demografisk problem. I undersøkelsen ble kirkevergene spurt om hva de tenkte ville skje med kirkene i løpet av ti år. Flere svarte da at kirkene ville bli tatt ut av bruk.

– Da er vi nede i 90 kirker. Det er 6 prosent av det totale antall kirker, sier hun.

Letmolie påpeker at det i hovedsak er en lokal tematikk å ta kirkene ut av bruk. Men det er også et nasjonalt ansvar da særlig for de kirkene som er omfattet av fredning eller vern.

– Flere av kirkene har også en gravplass rundt seg. En kirke er gjerne en del av en større helhet. Selv om den ikke brukes så hører den hjemme og er viktig der den står, sier hun.

KA-direktøren viser blant annet til Vestfold der man har iverksatt et samarbeid med flere museer i regionen om fire middelalderkirker.

INNLEGG PÅ VERDIDEBATT: «Tomme» kirker har også verdi 

Endre bruk

– Inkludert i tallet er flere kirker som ikke egner seg til vinterbruk, eller er overflødige. Vil det ikke være fornuftig å vurdere å endre bruksmønsteret?

– Det vi utfordrer hverandre på og som vi også skal ha et seminar om i dag er utvidet bruk av kirkene, muligheter og utfordringer, og endret bruk. Vi ser at bruk er det beste vern for at byggene fortsatt skal ha verdien de har, svarer Letmolie.

Kirkeordningen er organisert slik at det er det kirkelige fellesrådet innenfor hver enkelt kommune som drifter kirkene og har dialog om finansiering med kommunen. Ingrid Vad Nilsen mener fellesrådene kan slå seg sammen og gjøre tiltak for å forenkle driften, men det ligger foreløpig ikke noen planer om å endre rammene.

– Generelt kan vi si at det ikke er vedlikeholdskostnadene for kirken som velter nasjonalkostnadene, sier hun.

Hun mener at alle med tilhørighet til kirkebyggene har et ansvar for å bruke bygget, men at demografi og geografi er rammebetingelser.

– Vår forpliktelse er først og fremst å være en folkekirke over hele landet. Da starter man ikke med å si at man sanerer prester og folkebygg, sier hun.

LES MER: Kapell i Drammen kan bli moské

For mange kirker

Kirken i Oslo går nå igjennom en prosess der man skal vurdere nedleggelse av kirker av økonomiske årsaker, heller enn lave besøkstall. Det er forventet at det vil komme et vedtak innen jul.

– Selv om lav bruk av kirkebygg ikke er et problem i Oslo, er vi alle enige om at vi har for mange kirker når det kommer til dagens behov, sier kirkeverge Wright.

Ifølge han handler det om hvordan man bruker ressursene best: Enten ved å ha et stort antall gudstjenester fordelt på flere kirker, eller å samle «kraften» på noen få.