Mandag var det et faktum: Frps partileder Siv Jensen varslet at de går ut av regjeringen. Dermed er man tilbake i en situasjon med en mindretallsregjering – bestående av Høyre, KrF og Venstre.

Frps avgang begrunnes i hovedsak med at regjeringen valgte – mot Frps ønske – å hente hjem en terrorsiktet IS-kvinne og hennes to barn.

· LES OGSÅ: Her er seiersrekken KrF og Venstre fikk – fordi de var på lag med Frp

Kunne ikke forutsett sprengkraften

Tidligere Høyre-statsråd og Civita-direktør Kristin Clemet tror ingen, heller ikke Siv Jensen eller Erna Solberg, visste at de satte regjeringssamarbeidet i spill ved å hente hjem kvinnen.

– Nei, det tror jeg ikke. Selv om jeg er sikker på at de visste det ville skape reaksjoner, tror jeg ikke de hadde sett for seg at det ville føre til at noen gikk ut av regjering.

Hun mener en kombinasjon av at kun regjeringen kunne vite om aksjonen av sikkerhetsgrunner, og at Siv Jensen var i utlandet da nyheten kom og ikke fikk tatt kontroll på situasjonen i partiet med én gang, ble avgjørende.

Valgforsker Johannes Bergh mener avgangen er et resultat av misnøye over tid, og at saken med IS-kvinnen ble dråpen som fikk begeret til å renne over.

Advarer

De tre partiene vil bli avhengig av Frp som støtteparti og for å få gjennom budsjettet.

– Det blir helt klart en del utfordringer, sier Bergh om at Erna Solberg nå skal lede en mindretallsregjering. Den største utfordringen er forholdet til Frp og det å få vedtatt politikk på Stortinget, mener han.

· Vårt Lands leder: «Å velge barnet handlet ikke bare om det enkelte barnet. Det handlet om å velge verdier. Selve menneskeverdet lå på vektskålen.»

Valgforsker Johannes Bergh sier det ikke er gitt at KrF og Venstre får større gjennomslag.

De to juniorpartiene vil få større plass i regjering gjennom blant annet flere statsråder, men Bergh advarer mot å tro at de vil dra regjeringen sterkt mot sentrum:

– Regjeringa kan ikke gå for langt i retning av KrFs eller Venstres politikk i saker som er viktige for Frp. Da kan de risikere å distansere seg fra partiet de er avhengige av for flertall.

Mer konflikt

Heller ikke Clemet tror Venstre og KrF nødvendigvis vil få økt gjennomslag med ny posisjon – selv om regjeringa har mulighet til å søke flertall også med andre partier.

– Små partier kan ha glede av å sitte i flertallsregjering akkurat fordi de da kan få gjennom posisjoner det ikke er flertall for på Stortinget gjennom forhandlinger i regjering.

Hun har selv sittet i en mindretallsregjering med akkurat Høyre, Venstre og KrF. Med færre partier kan det bli enklere å bli enige internt i regjering, men det betyr ikke mindre støy:

– Da blir det litt mindre tøft internt, og litt tøffere eksternt. En del av arbeidet vil skje for åpen scene i Stortinget, slik vi er vant til i Norge, i stedet for å foregå i regjeringspartiene.

· LES OGSÅ: Statsminister Erna Solberg: – Frp vil kunne fremme andre krav nå

Borgerlig usikkerhet

Clemet opplever at Siv Jensen ønsker å ha et konstruktivt forhold til regjeringa også framover, selv om det nok er ulike synspunkter i partiet på hvordan de skal jobbe i en friere rolle. Samtidig strekker de gjenværende partiene ut en hånd til Frp ved å si at de fortsatt står på Granavolden-plattformen.

Valgforsker Berg tror mindretallsregjeringa vil bli sittende ut perioden – men at det kan bli vanskeligere å stable et borgerlig flertall på beina etter valget neste år.

– Den borgerlige blokka, som et regjeringsalternativ, har svekket troverdighet. Det er sånn sett uheldig for den borgerlige blokken, men kan ha fordeler for enkeltpartier.

Clemet mener det er for tidlig å si noe særlig om hvordan de borgerliges posisjon rammes av dette.

– Det er ikke gitt at det fører til større tap for de fire borgerlige partiene, men det er heller ikke gitt at de vinner på det.

· LES OGSÅ: Ropstad etter Frp-exit: – Vi blir i regjeringa. Vi har fremdeles mye ugjort

Vanskelig samarbeid

Selv om Erna Solbergs prestisjeprosjekt om borgerlig flertallsregjering er «dødt» etter Frps uttreden, mener Clemet man bør være forsiktig med å fastslå at hun har mislyktes.

– Statsministre, enten det er Erna eller andre, må jobbe hardt for å sy sammen samarbeid med flere partier i årene framover. Jeg tror vi skal være takknemlige for at vi har ledere som forsøker. Så kan selvsagt måten man gjør det på variere, sier hun.

Clemet peker på at de store partiene svekkes og at det skjer en fragmentering av partilandskapet. Det vil gjøre det vanskelig, men også mer nødvendig, for styringspartiene å samarbeide for å få flertall.

LES FLERE SAKER OM FREXIT OG NORSK POLITIKK:

· Svein Erik Tuastad forklarer krisen: Frp-velgerne vil ha tilbake partiet sitt

· Siv Jensen: – Begeistringen ble gradvis borte