Over nyttår skal en gjeng nyutdannede bydelsfedre være klar til innsats i Oslo. I flere år har Bydelsmødre hjulpet minoritetskvinner til å delta mer i samfunnet ved hjelp av andre kvinner de stoler på og som snakker samme språk som dem.

Nå er det fedrenes tur.

– Far er viktig for at barn og unge skal ha gode oppvekstvilkår.

Det sier Thomas Haile, som sammen med Lars Semmerud skal få Bydelsfedre opp å stå. Oppskriften følger i stor grad suksessen til Bydelsmødre, men skal tilpasses og skreddersys for målgruppa.

– Kan være med på fotballkamp

De forteller at det ikke finnes så mange tilbud til minoritetsmenn som av ulike årsaker ikke deltar aktivt i samfunnet. Meningen er at Bydelsfedre skal rekruttere og lære opp engasjerte frivillige som skal være brobyggere i lokalsamfunnet, mellom det offentlige og fedre som opplever at de står utenfor.

– Vi vil være på kjøpesenteret, være tilgjengelige på foreldremøter, eller på fotballkampen. Det er faktisk noen terskler her for noen – det å tørre å gå hvis du ikke ha vært med ungen din på kamp eller trening før. Da kan en bydelsfar være med, stå på sidelinja og prate med andre foreldre, sier de to.

En bydelsfar kan også forklare hvordan barnevernet fungerer, eller snakke om hvordan oppdra tenåringer, eller hvordan være bevisst på kosthold og ernæring.

– Mange er engstelige for barnevernet. Også psykisk helse er et tabu i flere miljøer. Her kan bydelsfedrene minske frykt og usikkerhet, sier Haile.

– Manglet noe da far var borte

Thomas Haile ble med i prosjektet mye på grunn av sin egen oppvekst. Foreldrene ble skilt da han gikk i første klasse, og det førte til at mor måtte ta på seg ekstra mye jobb, og var alene med omsorgen for tre barn.

– Vi manglet noe da far var borte, og det merket vi. Jeg kjente på savnet da jeg så andre barns fedre stille opp på fotballkamper og cuper. Jeg manglet min egen far der. Her ligger mye av min motivasjon til at jeg vil bidra til prosjektet: Det er viktig å ha en far tilstede for gode oppvekstvilkår og en god barndom, sier Haile til Vårt Land.

 

Egne barn først

Ergoterapeuten bestemte seg for at hvis han fikk egne barn, skulle de alltid prioriteres først. I dag er Haile far til to, og forteller at det viktigste for ham er å gi barna sine en følelse av tilhørighet og trygghet.

– Om man ikke gjør det, kan de søke det andre steder. Det går igjen at ungdommer som havner i kriminelle miljøer ikke har blitt sett og hørt og fått anerkjennelse hjemmefra. Alle mennesker trenger å kjenne tilhørighet, sier Thomas Haile. Han er prosjektmedarbeider og har også master i folkehelsevitenskap.

LES OGSÅ: Bydelsmødrene gikk dør til dør for å informere om korona

Myten om at «far er ikke er interessert»

Prosjektleder Lars Semmerud sier til Vårt Land at de også vil knuse noen myter om minoritetsmenn. Han mener at det, spesielt i det offentlige hjelpeapparatet, er en oppfatning om at fedre ikke stiller opp – i møter med Nav, helsestasjonen eller skolens foreldremøter. Far kommer kanskje én gang, men ikke på andre avtalte møter. Og det blir forklart med at far ikke er interessert.

Dette mener Semmerud er en stigmatiserende forklaring, som ikke forteller hele historien.

– Men så er det sånn da, at mange av mennene har lavstatusjobber, og kanskje med dårlige rettigheter. Å komme på et foreldremøte kan nesten være som å si opp jobben. Det handler ikke om manglende vilje, men at de ikke har mulighet.

Lange skift, sosial ulikhet

Thomas Haile er helt enig:

– Blant noen familier er sosial ulikhet et stort problem. Har du lav inntekt, fører det gjerne til at du har lange skift, eller kanskje to jobber. Da har fedre ikke kapasitet til å være der for barna, for de må jobbe for å brødfø familien. Det går på bekostning av tilstedeværelse, sier han.

– Hvordan involvere fedre? Der må vi tenke nytt, og annerledes – og ikke minst spørre dem. Ikke bare si at han aldri stiller opp, sier Semmerud.

Thomas Haile mener at ulike kulturer har ulikt syn på hvordan, og hvor mye, fedrene skal involvere seg i barnas hverdag og oppvekst. Andre vil gjerne være mye tilstede, men vet ikke helt hvordan.

– Og noen har ikke råd til å sende barna sine på fritidsaktiviteter, legger han til.

 

Synlige i lokalmiljøet

Haile og Semmerud skal i tiden fremover samle inn kunnskap: Hva er det er behov for? Så starter de en grunnutdannelse for de som melder seg til tjeneste.

– Bydelsfedrene skal læres opp i ulike emner som vi tenker er viktige. Målet er at de skal bli synlige og gode rollemodeller for andre fedre, sier Haile.

Dette betyr at bydelsfedrene skal kurses i psykisk helse, barns utvikling, oppdragelse, ungdom, rus, hvordan snakke om seksualitet, og hvordan snakke med barna – og; hva er mannsrollen i dagens Norge.

Fedre har kvalitetstid

Gjennom prosjektet Bydelsfedre ønsker Lars Semmerud å stikke hull på nok en myte, som han mener er opplest og vedtatt blant noen minoritetsmenn: Det er mødrene som er best på omsorg og kjærlighet.

– Men tenk på den tiden fedrene har med barna når de for eksempel bringer og henter i barnehagen, som fedrene ofte gjør. Det er ren kvalitetstid, og en mulighet for fedrene til å inspirere og trygge barna sine, sier Semmerud.

Han mener minoritetsfedre i Norge i dag har tatt et kvantesprang sammenlignet med egen barndom og oppvekst.

– Det er stor forventinger til at de skal stille opp.

Organisasjonsleder for Bydelsmødre Norge, Nasreen Begum, forteller at hun har fått mye respons fra menn som etterspør et lignende tilbud som Bydelsmødre.

– Det er helt klart et stort behov. Mange synes det er vanskelig å forstå en farsrolle som er veldig annerledes enn den de er vant til fra sine hjemland, og mange savner en arena der de kan snakke om vanskelige temaer og lære om sine rettigheter, sier hun.

 

LES OGSÅ:

• Loveleen Brenna til Vårt Land: – Minoritetene sviktes i krisen. Da la Guri Melby (V) la 6,6 millioner kroner på bordet for å styrke frivillige organisasjoners informasjonsarbeid.

• Vårt Land fyller 75 år. Les Sven Egil Omdals beretning om avisen. Hvis du vil lese om noen av våre tabber på trykk, er det bare å lese om bart og blemmer her.

Økokrim etterforsket BCC-profiler for grov økonomisk utroskap. Nå er de renvasket