Bryter lov om varsling

En del av landets kirkelige ­fellesråd i kommunene har ikke skriftlige varslingsrutiner for «kritikkverdige forhold», eller de vet ikke om de har det.

De som ikke har det, bryter­­ ­lovens nye krav som kom på plass 1. juli i fjor.

Ja – delvis

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter har spurt kirkevergene i Den norske kirke om deres ­fellesråd har varslingsrutiner som tilfredsstiller Arbeidsmiljølovens nye krav.

To av tre kirkeverger svarer «ja», eller «delvis» på om de har skriftlige varslingsrutiner.

Fellesrådene under kirkevergenes ledelse har rundt 6.000 ansatte. 286 av 416 kirkeverger – altså to av tre – har svart på KAs undersøkelse.

LES OGSÅ: Støre: – Alkohol er elefanten i rommet

Beskytte

– Jeg vil ikke overdramatisere dette, sier Marit Halvorsen Hougsnæs, KAs nye administrerende direktør.

Lovkravet gjelder for de som har minst fem arbeidstakere. Siden rundt en fjerdedel av fellesrådene har færre enn fem, tror hun ikke det er mange som bryter loven. KA anbefaler likevel skriftlige varslingsrutiner for fellesråd som har færre enn fem ansatte, slik loven krever.

– Oppfyller man ikke lovens krav, kan det være et tegn på at man ikke tar dette på alvor. Å varsle kan være belastende. Lovens intensjon er derfor å ­beskytte en arbeidstaker som varsler, sier Halvorsen Hougsnæs.

Travelt

– Vi må få dette på plass i år, svarer kirkeverge ­Ingrun Jule, kirkeverge for Åmot kirkelige fellesråd, som har seks ansatte. Åmot kommune har Rena som kommunesentrum.

«Mye å gjøre» er grunnen til at de skriftlige varslingsrutinene ikke er innført, ifølge kirkevergen.

– Det er ingen unnskyldning, men vi er en liten og travel stab. Det som ikke er et akuttbehov har lett for å komme ned på lista, sier Jule, som understreker at hun opplever dette som viktig.

Tilbakemeldingene til KA er også at fellesråd som ikke har rutinene på plass er i ferd med å få det.

LES OGSÅ: Vil ha kirkelig #metoo-aksjon

Famler ikke

I Egersund kirkelige fellesråd har de skriftlige varslingsrutinene vært på plass siden årsskiftet 2015/2016. Med sine 19 ansatte er de en gjennomsnittlig, lokal kirkearbeidsgiver.

– De skriftlige rutinene er en del av håndboken for de ansatte. De er viktige fordi alle skal vite hva vi gjør om vi får et varsel. Da trenger vi ikke famle i blinde, sier kirkeverge Jørgen Tore Omdal.

Skrive logg

Overfor sine medlemmer anbefaler KA at «skriftlig loggføring av innkomne varsler». Da Høyre fikk sine varslingssaker, viste det seg at varslene ikke var blitt loggført. Dette har partiets generalsekretær, John-Ragnar Aarset, tatt selvkritikk på:

– Ting har ikke blitt gjort skriftlig, man har vært så redd for denne typen informasjon at man ikke har villet skrive det ned, sa han ifølge TV 2 for noen uker siden.

Marit Halvorsen Hougsnæs mener det er særlig viktig at varslingssaker blir loggført ­fordi de skal følges opp.

– Og det må skje raskt. Man trenger å være presis på hva saker handler om. Dokumentasjon er en måte å sikre seg om at ­informasjonen er riktig, sier hun.

Også frivillige

– Hvorfor vil dere at rutinene også skal gjelde­ frivillige når lovens krav bare omfatter ansatte?

– Man kan gjøre mer enn det loven krever. Som arbeidsgiverorganisasjon prøver vi å tenke bredere. Frivillige er medarbeidere uten lønn, som vi mener bør få samme beskyttelse. Tanken er at frivillige også skal vite om at de kan bruke en kanal om man oppdager ting som er kritikkverdige, sier KA-direktøren.

Over 93.000 personer var frivillige i Den norske kirke i 2016.