Det historiske vedtaket i Underhuset i Parlamentet onsdag kom etter forslag fra Labour-leder Jeremy Corbyn. Det skjedde etter press fra et omfattende «opprør mot utryddelse», Extinction Rebellion, som de siste ukene har arrangert en rekke markeringer i London.

– Vedtaket kan bety mer enn bare skjerpet retorikk. Det kan være et steg ut av den styringsfellen som i altfor mange år har bremset opp klimakampen: Mens borgerne har ventet på at politikerne skal gå foran, har politikerne ventet på at borgerne skal være klare for å støtte mer ambisiøse grep mot klimaoppvarmingen, sier forsker Per Espen Stoknes, psykolog med doktorgrad i økonomi, og førstelektor ved Institutt for rettsvitenskap på BI.

LES MER: Ulstein vil lytte

Thunberg-effekten

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (16) møtte forrige tirsdag britiske partiledere. Hun holdt en alvorstynget tale for parlamentarikerne og kritiserte Storbritannia for ikke å gjøre nok for å stanse klimaendringene.

– Rundt år 2030 vil vi være i en situasjon der vi har satt i gang en irreversibel kjedereaksjon utenfor menneskelig kontroll, som mest sannsynlig vi bety slutten på vår sivilisasjon slik vi kjenner den. Dette vil skje dersom vi ikke innen den tid har gjennomført enestående og varige tiltak på alle samfunnsområder, inklusive kutt i CO2-utslippene på minst 50 prosent, sa Thunberg.

LES OGSÅ: Utslippstunge prester

Corbyn: Ut av kontroll

Thunbergs knallharde budskap gjorde inntrykk. Labour-leder Jeremy Corbyn sa onsdag til parlamentet at det nå ikke er noen tid å miste:

– Vi gjennomlever en klimakrise som vil komme helt ut av kontroll hvis vi ikke tar raske og dramatiske grep nå.

Trenger løsninger

BI-forsker Per Espen Stoknes, som også er vararepresentant for Miljøpartiet De Grønne på Stortinget, støtter Thunbergs strategi om å hamre inn det store alvoret i klimakampen. Samtidig understreker han at dette må følges opp med konkrete løsningsforslag for å unngå kynisme og handlingslammelse.

– Forskning viser at dersom du skal få folk med deg, så må du for hver trussel legge fram tre muligheter, sier Stoknes, som selv trekker fram følgende raske og effektive løsningsgrep:

Elektrifisering av all transport, bort fra fossil energi.Tredobling av investeringene i fornybar energi.All oppvarming og nedkjøling av bygg må skje ved bruk av varmepumper og effektiv isolasjon.

Er bare første steg

Extinction Rebellion kaller onsdagens vedtak i Parlamentet «et første steg på veien mot at regjeringen sier sannheten om klimaet og den økologiske krisen».

Parlamentsvedtaket om å erklære at verden er oppe i en klimakrise (climate emergency), skjedde uten votering og uten støtte fra det konservative regjeringspartiet. Det medfører heller ingen politiske forpliktelser.

Leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom sier at vedtaket likevel kan ha betydning, men bare dersom det følges opp av forpliktende vedtak:

– Uten raske politiske vedtak om kraftig økte kutt i bruken av fossil energi, har vi ingen mulighet til å nå anbefalingen fra FNs klimapanel om en bortimot halvering av globale CO2-utslipp innen 2030, sier Eiterjord.

NU-lederen ser gjerne at Stortinget gjør et lignende vedtak, men sier det da må bli slutt på regjeringens selvmotsigende prat om at «klimakrisen er viktig og må løses, men den norske klimapolitikken er veldig bra».

LES MER: Barn utfordrer regjeringen

Medlemmer strømmer til

– Det virkelig alvorlige er dersom politikerne nå sier én ting om det store alvoret, mens de gjør noe helt annet enn det som skal til, sier Gaute Eiterjord.

I kjølvannet av viraken rundt klimastreiker og Greta Thunberg, opplever NU en voldsom medlemsvekst. Bare siden årsskiftet har 1.900 nye medlemmer meldt seg inn, over fire ganger mer enn normalt.

LES OGSÅ: Høybråten rørt av aktivister

Kan være et vippepunkt

BI-forsker Per Espen Stoknes sier ungdommens klimaopprør kan lede til et «tipping point» i å endre opinionen. Slike vippepunkter er uforutsigbare, men opp gjennom historien har brå sosiale vendepunkt skjedd med ujevne mellomrom.

– Plutselig kan det som var små minoriteter få gjennomslag, som i kampen mot slaveriet og for kvinners stemmerett. Eller som da folkemeningen om Vietnamkrigen endret seg plutselig med bildet av den 9 år gamle jenta med brennende hud av napalmbombingen, sier Stoknes.