Bistandsrepublikken Haiti

Den store eksplosjonen i sivile organisasjoner på Haiti skjedde da den karibiske øystaten ble rammet av et gigantisk jordskjelv på nyåret i 2010. Ødeleggelsene og de humanitære lidelsene var enorme.

Ett år etter jordskjelvet uttalte statsminister Jean-Max Bellerive
at over 230.000 mennesker var omkommet. To millioner ble hjemløse. Allerede før dette jordskjelvet rammet Haiti, leverte
­sivilsamfunnsorganisasjoner 
70 prosent av helsetilbudet og 
85 prosent av utdanningstil­budet i landet.

Med nærmere 10.000 sivile­ ­organisasjoner (Non-Governmental Organizations/NGO) før jordskjelvet, var Haiti det land i verden med flest organisasjoner målt mot innbyggertall. ­Etter jordskjelvet økte antallet­ ­betraktelig. Samme økning i antall ­organisasjoner oppstår gjerne etter andre humanitære kriser.

LES OGSÅ: Forstår Norads krav om færre hjelpere

Bistandsindustri

NGO-kaoset på Haiti er beskrevet av Jonathan Katz i boken: The Big Truck That Went By: How the World Came to Save Haiti and Left Behind a Disaster:

– Den humanitære industrien (...) kommer inn, setter opp butikken og arbeider på ulike måter helt til pengene tar slutt.

Han beskriver hvordan flyktige aktører ikke trenger å bidra til å skape institusjoner som kan bli værende når de selv forsvinner til nye jaktmarker. Siden de ikke har planer om å vende tilbake, trenger de heller ikke stå til regnskap for menneskene de jobber med.

Tross løfter fra det internasjonale samfunn om 10 milliarder dollar i bistand etter 2010-skjelvet, har gjenoppbyggingen gått tregt. En rapport viste at selv amerikanske Røde Kors bare klarte å bygge seks permanente hjem, tross nær en halv milliard dollar i tilgjengelige midler. De viste i stedet til bygging av 6.000 midlertidige hjem.

Kortsiktig

I bistandsmiljøet er det en kjent sak at særlig sivile amerikanske bistandsaktører er aktive på banen etter katastrofer, ikke minst på Haiti. Mange har et kortsiktig perspektiv, der de flyr både inn og ut omtrent samtidig med de store fjernsynsstasjonene.

Kirkens Nødhjelp er av de organisasjonene som har lang fartstid med bistand på Haiti. Både der og andre steder har de observert hvordan det særlig etter humanitære katastrofer kommer flyende inn hundre- og tusenvis av små og store organisasjoner, som med dårlig koordinering fører til lite effektiv hjelp.

– Vi opplever ikke at våre partnere i sør løper i beina på hverandre, men vi ser at slikt skjer, særlig under store humanitære katastrofer. Da kjemper mange organisasjoner om penger, oppmerksomhet og tilstedeværelse, sier utenlandssjef Jan Olav Baarøy i Kirkens Nødhjelp.

LES OGSÅ: 12 NGO'er drev bistand på én skole

Hellas

Baarøy viser til Hellas,­ der et stort antall migranter har ankommet sjøveien, og både store aktører, små organisasjoner og enkeltmennesker engasjerer seg.

– Det kan også være tilløp til kamp mellom frivillige ­organisasjoner i store flyktning­leirer. Det samme har vi sett i land som Uganda og Tanzania, som har vært svært åpne for små bistandsaktører som vil drive helsehjelp og annet. Når slike organisasjoner strømmer inn i stort antall, kan det utfordre landenes egen evne til eksempelvis å bygg­e opp sitt nasjonale helse­apparat, sier Jan Olav Baarøy.

Ny katastrofe

Haiti ble i oktober rammet på nytt av en naturkatastrofe da orkanen Matthew rammet. Over 800.000 mennesker har akutt behov for mat, mange har på nytt mistet hus og hjem, og et tusentall ble drept.

En rapport fra CEPR utpeker amerikanske USAID som en av de store «skurkene» på Haiti, fordi storparten av deres statlige bistandsmidler går til amerikanske selskaper.

Etter 2010-skjelvet vist en rapport at bare én prosent av bistanden de første par årene gikk ­direkte til lokale grupper.

LES OGSÅ: Sjekk ut vår nye adventsside!