Nyheter

Bispedømmerådsleder reagerer på splittet kirke

Bispedømmerådsleder frykter Den norske kirke kan bli splittet i to. Sokneprest mener det kan virke konfliktdempende.

– Hvorfor skal vi på død og liv ha to syn representert i alle menigheter? Kan man ikke heller tenke ulike profiler der man kan praktisere en entydig lære? Slik kan man arbeide ryddigere og fortsatt være innenfor den samme Dnk-paraplyen, sier Vidar Mæland Bakke.

Han er nestleder i Frimodig kirke og sokneprest i den eneste valgmenigheten i Norge, Bymenigheten Sandnes.

Nylig har spørsmålet om valgmenigheter på nytt blitt aktuelt i Den norske kirke (Dnk). I et nytt høringsdokument for kirkeordning for Dnk foreslår Kirkerådet at dagens forsøksordning med valgmenigheter videreføres som en fast ordning. Det er også foreslått at spørsmålet skal diskuteres på Kirkemøtet i 2019.

LES OGSÅ: Frimodig kirke fighter for flere valgmenigheter

Veiskiller

Valgmenighet er en betegnelse som brukes i Danmark, når en gruppe medlemmer av folkekirken der danner en særlig menighet. Ved jevne mellomrom er det i Dnk etterlyst en holdning til dannelse av valgmenigheter i tråd med den danske tenkningen. Men Dnk har valgt en mer restriktiv holdning (se faktaboks).

– Vi er ikke helt i mål når det gjelder oppdaterte kriterier for valgmenigheter, men det er i alle fall viktig at man har en helhetlig visjon og ikke bare danner menigheten i protest mot en sak, mener Vidar Mæland Bakke.

Han innrømmer at han er bekymret for utviklingen i Dnk, og observerer at mange står ved veiskiller der de lurer på om de skal gå ut av kirken og starte noe eget.

LES MER: Nettverket Frimodig kirke søker penger til å starte rekrutteringstiltak for kirkelig tjeneste 

Nattverd

At Dnk er preget av splittelse, har også Kai Krogh, bispedømmerådsleder i Nord-Hålogaland, fått kjenne på den siste tiden.

Nylig har han sendt brev til preses Helga Haugland Byfuglien, der han spør om prester som ikke vil samarbeide med kolleger av motsatt kjønn bryter enheten i Dnk. Krogh frykter at dette kan føre til splittelse og ende med to separate kirker. Det var avisen Nordlys som først omtalte saken.

– Hvis man må dekke separate nattverdsbord i Den norske kirke, har man en kirkelig enhet da? Det er et spørsmål som vi som sitter rundt omkring i kirken, trenger en teologisk avklaring på. Jeg er ikke teolog, men står i god luthersk tradisjon der jeg som lekperson kan lese Skriften og tolke den. I tillegg har jeg et arbeidsgiveransvar som leder av bispedømmerådet, sier Krogh.

LES MER: Søkjar fekk nei – kyrkjelyd reagerer

Toleranse

Vårt Land skrev i sommer om at bispedømmerådet i Nord-Hålogaland unnlot å tilsette en prest som ikke praktiserte nattverdsfellesskap med kvinnelige prester, av teologiske årsaker. Krogh understreker at brevet ikke har med enkeltsaker å gjøre, men prinsipper.

– Jeg føler et sterkt behov for veiledning fra ledelsen i Den norske kirke. Hvordan skal vi løse denne situasjonen? Dette handler både om teologi og om yrkesutøvelse. Som arbeidsgiver er jeg opptatt av yrkesutøvelse og arbeidsmiljø til alle arbeidstakere. Samtidig anerkjenner jeg at enhver prest har rett til sitt teologiske ståsted.

Vidar Mæland Bakke tror man i slike saker som i Nord-Hålogaland må spørre seg hva toleranse innebærer.

– Toleransen må gå begge veier. Jeg er litt utrolig for det bispedømmerådslederen signaliserer med det han skriver. Fra konservativt hold oppleves ikke toleransen like gjensidig på begge sider.

Det er i slike situasjoner han mener valgmenigheter kan være en god løsning.

– Noen steder tror jeg det kan være konfliktdempende å åpne for flere valgmenigheter. Det klargjør hva man kan samarbeide om. For eksempel samarbeider vi nært med flere av menighetene i byen vår om barne- og ungdomsarbeid selv om vi anerkjenner ulik profil, delvis også i teologi.

Kjøreregler

I 1993, da Rosemarie Köhn ble Norges første kvinnelige biskop, vedtok Presteforeningen noen «kjøreregler» i forbindelse med uenighet rundt spørsmålet om kvinnelige prester. Hovedinnholdet i disse var at det skal være samvittighetsfrihet i Dnk, men at måten det praktiseres på ikke skal hindre kvinner og menn å ha lik adgang på prestestillingene.

Disse kjørereglene er det fortsatt prester i Norge som retter seg etter. En av dem er Sverre Langeland, sokneprest i Sandviken kirke i Bergen.

– Det betyr at jeg kan ha biskopens støtte selv om jeg står for det synet jeg har, og ha en legitim plass i kirken. Jeg samarbeider med mine kvinnelige kolleger om alt mulig – bortsett fra at vi ikke har gudstjenester sammen, forteller Langeland.

Han viser til at preses i 2012 svarte på et lignende brev fra teolog Joachim F. Grün.

– Der legger ikke preses skjul på at det er problematisk når læresplittelsen får konsekvenser for nattverdfellesskapet, men slår fast at det ikke er nattverdtvang i Dnk. Dette brevet gir legitimitet til å handle i tråd med vår overbevisning når vi i enkelte situasjoner avstår fra nattverdfellesskap med biskoper og prester som fremmer det vi ser på som kirkesplittende vranglære, mener Langeland.

LES OGSÅ: En drøm om kirkelig frihet

'Viktig'

Langeland er av den oppfatning at kirken er splittet og enheten er tapt, men forstår at Kai Krogh ønsker en ny avklaring fra preses.

– En nærliggende løsning er å innføre yrkesforbud for prester som ikke innordner seg det politiske presset. Slik Svenska kyrkan gjorde det ved å nekte ordinasjon av mannlige prester som ikke kan ha gudstjenestefellesskap med kvinnelige kolleger. Men dette har til nå ikke vært linjen i Dnk.

Preses Helga Haugland Byfuglien bekrefter overfor Vårt Land at hun har mottatt brevet fra Kai Krogh, «der han reiser en viktig problemstilling som berører kirkens enhet». Hun vil besvare hans brev med det første, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter