Frimodig kirke fighter for flere valgmenigheter

Mandag var 160 mennesker, derav halvparten prester i Den norske kirke, samlet i Storsalen i Oslo til stiftelsesmøte for Frimodig kirke. Nettverket vil «etablere en supplerende tilsynsordning som gir både ansatte og menigheter pastoral støtte». Frimodig kirke vil også utvide ordningen med valgmenigheter.

Ikke motpol til Åpen folkekirke

Ifølge initiativtakerne skal Frimodig kirke ikke være en motpol til Åpen folkekirke. Hensikten er heller ikke å stille lister ved kirkevalg.

– For meg er dette ikke snakk om en kirkepolitisk maktposisjon, men om å støtte prester og andre som trenger frimodighet i sitt daglige arbeid i Den norske kirke. Jeg vil gi mot til de som ønsker å bli i Den norske kirke, og som står på det klassiske ekteskapssynet, sier Svein Granerud til Vårt Land.

Granerud er prest i Den norske kirke og mangeårig leder av Normisjons arbeid i Norge. Han ble på det konstituerende møtet valgt til styreleder.

LES MER: Har skapt et stort dilemma

Flere hundre prester

Rolf Kjøde som har stått i spissen i det forberedende arbeidet, tror at flere hundre prester kan slutte seg til nettverket.

– Svært mange av oss her – og vi representerer titusenvis av aktive, bekjennende kristne utover i landet – har kjent på mismot. Derfor trenger vi å be for hverandre og sette mot i hverandre. Selv om mange her ikke vil prioritere å stå opp i en kirkepolitisk kamp for Den norske kirke, kaller Jesus oss til å stille opp for hverandre, sa den tidligere Normisjonsgeneralen Kjøde i sin strategiske innledningstale mandag.

– Frimodig kirke tar mål av seg til å bli et bærekraftig fellesskap som er nødvendig nå når Den norske kirkes styringsstrukturer har sviktet den apostolisk overleverte troen. Dette må lykkes for å sikre et rammeverk av pastoralt tilsyn og oppfølging. Dette må lykkes for å sikre frihet til å etablere lokale forsamlinger og ha større valgfrihet enn det som har vært kulturen i Den norske kirke, fortsatte Rolf Kjøde.

LES MER: Bruker gudstjenesten til kamp mot likekjønnet vigselsliturgi

Kirkerådslederen forstår de skuffede

Den valgte topplederen i Den norske kirke, kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum, svarer ja på Vårt Lands spørsmål om hun har forståelse for at prester og andre i Den norske kirke har behov for et nettverk som Frimodig kirke:

– Det er behov for fellesskap og støtte. Jeg tror mange både ønsker seg og trenger slike grupper for tilhørighet.

Hun påpeker at «mange har ment at opprettelse av et slikt nettverk vil skape partidannelse i Den norske kirke»– Men jeg mener at dette handler om synliggjøring av konstellasjoner vi lenge har hatt i kirken. Det er bra med synlighet og transparens i stedet for at ulike former for organisering skjer i det skjulte.

Gunleiksrud Raaum merker seg Frimodig kirkes ønske om supplerende tilsynsordning for kirkelig tilsatte, og utvidelse av mulighetene for å få godkjent valgmenigheter innenfor Den norske kirke.

– Når det gjelder utvidet tilsyn, forholder jeg til Bispemøtets uttalelse. Når det gjelder alternative menighetsdannelser, planlegges det en kirkemøte-sak om dette i 2018 og 2019, sier hun.

Stram forsøksordning

I 2005 vedtok Kirkemøtet en forsøksordning for valgmenigheter, med tre forutsetninger:

• Biskopen må ha tilsyn.

• Bare ordinerte prester kan forvalte dåp og nattverd.

• Dåp må være eneste medlemskriterium.

– Porten for å bli godkjent som valgmenighet er så smal at bare én menighet er etablert på det grunnlaget. Det blir spennende å gå i dialog med kirkeledelsen for å se om situasjonen nå gjør det mulig å tenke annerledes om valgmenigheter, sier Svein Granerud.

Han peker på at biskopene i Den norske kirke har vært avvisende til såkalt «alternativt tilsyn».

– I Frimodig kirke snakkes det om supplerende tilsyn, som kan være en parallell til det formelle, biskoppelige tilsynet, sier Granerud.