Kirke

Bernt Eidsvig ville ikke bli biskop. Nå har han vært det i 15 år

Bernt Eidsvigs 15 år som biskop har vært preget av skandaler og voldsom medlemsvekst. Nå etterlyser han mer katolsk samfunnsengasjement.

Hvis Bernt Eidsvig selv kunne velge, så hadde han aldri blitt biskop. Da Vatikanet i 2005 ba ham flytte til Oslo, ville han ikke forlate klosteret han hadde tilhørt i 14 år. Og selv etter motvillig å ha latt seg vigsle, ba han den hellige stol om å få tre tilbake både i 2014 og 2015.

– Ja, jeg ba om det to, eller var det tre ganger. Jeg ville ikke at våre troende skulle plages med at jeg var siktet for bedrageri. Da mister man automatisk autoritet, selv om jeg i og for seg subjektivt ikke hadde noen skyld.

Men det var det ingen grunn til å gå av for, mente Vatikanet. Så noe riktig må biskop Eidsvig ha gjort. Det er få biskoper som sitter i 15 år.

– Teoretisk sett har jeg åtte år igjen, ettersom vi har en pensjonsalder på 75.

– Teoretisk?

– Ja man vet jo ikke, jeg kan bli alvorlig syk, eller miste motet, alt er jo mulig.

– Er du redd for å miste motet?

– Det hender jo at man blir så sliten at man ikke orker mer, eller at arbeidet blir for mye. Men jeg lover at det ikke er nært forestående.

Det motet står det greit til med?

– Ja. Det er en spennende jobb. Noen ganger for spennende, sier Eidsvig.

LES OGSÅ: Pave Frans gir grønt lys til likekjønnede partnerskap

Skandalepreget tilværelse

I 2010 ble det avdekket at Georg Müller, biskopen i Trondheim, hadde begått

. Saken kom parallelt med en rekke overgrepsavsløringer i Den katolske kirke verden over.

Biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke.

– Det var en svært krevende sak. Jeg håndterte min del av Müller-saken så godt jeg kunne. Det vanskeligste var å holde hodet over vann. Det var et enormt mediepress i 14 dager med et tungt ansvar; et galt svar eller en liten glipp kunne ført til en katastrofe. Samtidig skulle personlige hensyn og enkeltpersoner ivaretas. Det var mange i menigheten i Trondheim som hadde det vondt og som led.

Ifølge kilder som jobbet med Eidsvig på den tiden håndterte biskopen saken på eksemplarisk vis. Det var full åpenhet, han slapp pressen inn og stod på offerets side.

Så kom medlemssaken. Fra 2011-2014 brukte ansatte i Oslo katolske bispdømme telefonkatalogen for å finne personer med navn som tydet på at de kom fra et hovedsaklig katolsk land. Mange ble registrert som medlemmer i Den katolske kirke uten å ha blitt spurt. Eidsvig og økonomen ble siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner på grunn av medlemsrotet.

Statsadvokaten henla ­siktelsen mot biskopen, og økonomen ble frikjent. Men mesteparten av bevilgningene for 2015 ble strøket. Det ble et tap på mellom 50 og 60 millioner.

– Sårene har grodd

Det tar tid å komme over, men det har de nå gjort, sier Eidsvig.

– Nå er økonomien vår sånn at den ikke tillater ekstravaganser, men den er forsvarlig. Vi har ikke trengt å selge bygninger, si opp folk eller ta opp store lån. Men det som var av sparepenger ble brukt i den prosessen.

Nå har Eidsvig lagt saken bak seg.

- Ingen er dømt for noe kriminelt. Det påpekes at en del administrative rutiner ikke var på plass, og det stemmer jo. Men så vidt jeg kan bedømme fra innsiden er sårene grodd, eller i ferd med å gro. Det vi har lært av den saken glemmer vi ikke.

– Hva er det?

– At vi skal være veldig oppmerksomme på signaler fra staten, spesielt når det gjelder statens penger. Og at vi skal ha rutiner som ikke bare er forståelige, men også moralsk forsvarlige, og hevet langt over en rimelig tvil for moralsk forsvarlighet.

Biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke.

Eidsvig på sitt kontor. Foto: Erlend Berge

Eksplosiv vekst

Den katolske kirke hadde strengt tatt ikke trengt å surre med medlemstallene – i Eidsvigs tid som biskop har kirken hadde en eksplosiv vekst i antall medlemmer.

I 2005, da Eidsvig tiltrådte, var det 38.000 registrerte katolikker i Oslo bispedømme. I dag er det i overkant av 143.000.

– Det er en vekst ingen har godt av å gjennomgå på kort tid. Ingen organisasjon klarer å gjennomgå den typen vekst uten å bli satt alvorlig på prøve. Og uten, om jeg får tilføye, å gjøre visse feil.

Den største veksten har vært i den polske gruppen. I overkant av 40% er født i Polen. Det ble ikke tatt alvorlig i begynnelsen, mener Eidsvig.

– Man trodde de kom for å arbeide en stund, og så reise hjem igjen. Det var også det mange av dem sa. Men det store flertallet ble.

De bosatte seg også rundt omkring i landet, på steder der kirken ikke hadde noe fotfeste. Noe av det første Eidsvig gjorde var å reise til Polen for å få hjelp til å skaffe prester.

– Én ting var å få dem til Norge, lære dem elementær norsk og få dem til å skjønne hvordan vi arbeider her. Og så i tillegg få dem til å kjøre bil på vinterføre over fjelloverganger, leie bedehus og lokaler fra Den norske kirke, alt som måtte til for å få feiret messen. Det var litt av en jobb.

Pinsedag i Jerusalem

– Likevel er det mange kirker i Norge som vil misunne dere denne veksten?

– For noen år siden hadde jeg besøk av noen høyere geistlige fra Den norske kirke, som syntes så synd på meg fordi vi hadde så mange praktiske problemer med alle disse utlendingene som kom. Og så spurte jeg den eldste av dem, ville du ikke heller ha mine problemer enn dine egne. Så tenkte han seg om, og svarte, jo i grunn.

Heldigvis er det først og fremst positivt.

– Den katolske kirke har en forståelse av seg selv som universell. Hvis du går her en søndag er det 14 messer på ni eller ti språk.

Sprog, sier biskopen, som har vært aktiv både i Unge Høyre og i Riksmålsforbundet.

– Det er som en pinsedag i Jerusalem, med folk fra kanskje 100 land. Jeg syns det er strålende bekreftelse på kirkens selvforståelse. Apostlene ble sendt ut med misjonsbefalingen til all verdens folk, og jeg har følelsen av og til av at de bestemte seg for å komme til Oslo alle sammen.

Flere katolske politikere

Mangfoldet gjør også at kirken har et særlig ansvar for integreringen av innvandrere, mener Eidsvig. En ting som forbauser ham, er hvor få katolikker som tar del i samfunnsdebatten og politikken.

Biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke.

– Jeg ønsker meg flere katolske politikere, over hele spekteret. Når jeg snakker med konfirmantene sier jeg det at dere har ikke bare et religiøst ansvar, dere har et samfunnsansvar. Dere må mene noe om det som er viktig i vårt land, og dere må uttrykke det dere mener.

– Kunne du selv gått foran som et godt eksempel?

– Som prest har jeg ikke anledning til det.

– Men du kan si ting som angår politiske spørsmål?

– Ja, det blir ofte disse moralske tingene, abort, prevensjon, ekteskap. Men jeg tror vi burde uttale oss om langt flere ting enn det.

– Paven er åpenhjertig om politiske og samfunnsmessige problemer verden står overfor. Er det et forbilde for deg?

– Ja, kirken har ofte vært beskyldt for å tie for lenge. Det gjør ikke han, og det er ikke bare bra, det må til.

Også kommunistenes biskop

Pavens engasjement har fått Eidsvig til å tenke gjennom en god del politiske spørsmål på nytt.

– Jeg tror mine politiske prioriteringer ville vært andre i dag enn for ti år siden.

– På hvilke områder da?

– Det er blant annet klimaets betydning, nedrustning, flyktningers rettigheter og ansvaret for de fattige. Dette ser jeg ikke bare på som kirkens utfordring, men også samfunnets utfordring.

Eidsvig forteller at hans forgjenger biskop Mangers ble spurt hva katolikker skulle stemme, og svarte, de kan stemme etter sin samvittighet, så lenge de ikke blir kommunister eller stemmer Kristelig folkeparti.

– Jeg tror ikke jeg skal legge noen begrensing, ler Eidsvig.

– Du er også kommunistenes biskop?

– Ja, la oss håpe det. jeg tror ikke jeg kjenner så mange kommunister, men hvis de har glede av meg, så gjerne det.

Alle foto: Erlend Berge/Vårt Land

LES OGSÅ:

• Historisk i Nidarosdomen: Erik Varden vigslet til katolsk biskop

• Oslo katolske bispedømme får bot for å ha overvåket ansatte

• Eidsvigs gamle kloster involvert i overgrepssaker Okb-biskopen sier han ikke kjenner detaljene

---

Bernt Eidsvig

  • Født 12. september 1953 i Rjukan
  • Konverterte til Den katolske kirke i 1977
  • Sokneprest i St. Paul i Bergen 1986 – 1991
  • Tilbrakte 14 år i klosteret Klosterneuburg i Østerrike
  • Utnevnt til biskop i Oslo katolske bispedømme av pave Benedikt XVI i 2005

---

Les mer om mer disse temaene:

Torgeir Holljen Thon

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke