Kirke

Ber om brød, ikkje bomber

Fader Alexi Chehadeh prøver å hjelpe flest mogleg landsmenn slik at dei ikkje skal flykte frå Syria. Han har ei bøn: Hjelp oss her vi er.

Bilde 1 av 3

Statsminister Erna Solberg går på regjeringskonferansar og drøftar; skal Norge gå inn i 
krigen i Syria?

Ved eit kantinebord i Oslo sentrum sit ein gjestande syrisk prest. Han meiner å ha svaret.

- Vi treng brød. Vi treng ikkje bomber.

Fader Alexi faldar hendene på bordet. Han utdjupar kva heimlandet treng:

- Dei midla som kan bli ­brukte på bomber, bruk dei heller på brød, bruk dei på å lindre ­nauda, bruk dei på å styrkje vona om ein annan kvardag. Ein kvardag utan krig. Vi treng ei politisk løysing på krigen, ikkje ei militær opptrapping. Og hugs; 
jo meir som blir brukt på 
bomber no, dess dyrare blir det å byggje opp at landet når krigen er over.

LES OGSÅ: På en liten gård i Grue kommune venter over hundre flyktninger på ubestemt tid

Mange offer

Saman med eit korps av 600 frivillige frå ei av verdas eldste kyrkjer prøver han å lindre krigssmerter. Fader ­Alexi er gresk-ortodoks prest, han kjem frå Damaskus, frå Det gresk-ortodokse patriarkatet for Antiokia og heile Austen — hovudsete til Syrias største kyrkjesamfunn.

Han leiar eit arbeid som ikkje ser skilnad på folk:

- Hjå oss får alle hjelp, vi spør ikkje om folk er kristne eller muslimar.

Presten er direktør i DERD, ­eller Department of Ecumenical Relations and Development — ein hjelpeorganisasjon som får stadig meir å gjere. Dei nakne tala fortel at:

250.000 er døde sidan 2011.

Fire millionar har flykta frå landet, flest til nabolanda Jordan, Libanon, Tyrkia.

Ni millionar er interne flyktningar.

LES OGSÅ: Derfor advarer Bondevik Erna mot IS-krig

Treng pengar

Han nikkar til spørsmålet:

- Kva seier du til landsmenn som ber om ditt råd; skal eg våge å bli, eller skal eg flykte?

- For at eg skal kunne be folk om å bli, må eg evne å hjelpe dei. Dei som har mist alt, må få husly, dei må få mat, dei må få vern. Kan eg ikkje tilby dette, kan eg ikkje be dei om å bli. Eg må kunne by på meir enn berre ord.

Fader Alexi ber difor om pengar. Om brød, ikkje bomber. På ti senter Syria rundt hjelper DERD både interne flyktningar og fastbuande.

- Klarar vi ikkje å hjelpe ­begge grupper, får vi problem, det blir gnissingar mellom gruppene. Derfor arbeider vi for å inn­lemme internflyktningar i lokal­samfunna.

Hjelpeorganisasjonen, som er Syrias nest største, driv også ­enkel yrkesopplæring av vaksne og skular for barn og unge som har rømt frå byar og bygder der skulane er bomba i ruinar. DERD rehabiliterer også sjukehus som er øydelagt, og arbeider med å byggje opp at helsevesenet, og prøver å skaffe livsviktige medisinar som er mangelvare over heile Syria.

Trur på folket

I dag får DERD pengestøtte via internasjonale organisasjonar. Blant anna samarbeider dei med Kirkens Nødhjelp om prosjekt som leverer reint vatn. Den syriske organisasjonen meiner det er like viktig å dele ut reint vatn til menneske på flukt som det er å byggje brønnar til fastbuande.

- Vi treng fleire som vil hjelpe oss der hjelpa trengs mest, og det er i Syria. For får fleire hjelp i ­Syria, flyktar færre til naboland, til Europa, til Norge.

10.267 syrarar hadde søkt asyl i Norge då den 11. månaden i 
2015 var over.

FNs spesialutsending til Syria, Staffan de Mistura, arbeider med eit vegkart for fred: våpenkvile mellom dei krigførande partane i januar, reelle forhandlingar mellom opprørsgrupper og president Bashar al-Assad, så ny grunnlov og val på både nasjonalforsamling og president i 2017.

- Er du optimist eller pessimist, trur du på fred i Syria neste år?

- Eg trur på det syriske folket, 
og på resultata av fredelege forhandlingar mellom partane i konflikten.

Samstundes som FN arbeider for ein fredsavtale, samlar USA støtte til å intensivere krigen mot den såkalla Islamske staten (IS).

LES OGSÅ: Russland bomber Syria til nyttår

Knuser mosaikken

Snart skal landets kristne samlast til høgtid. Det blir deira femte krigsjul. I år blir det endå litt betre plass i kyrkjene, for endå fleire kristne har valt å flykte.

- Syria var fram til krigen ein religiøs mosaikk. No ser vi at dersom mange kristne rømer landet. Det gjer noko med Syria, det øydelegg mosaikken, meiner fader Alexi.

Syria er einaste arabarland med muslimsk majoritet der ­islam ikkje er statsreligion. I 1920 var rundt 30 prosent av syrarane kristne. 70 år seinare var talet redusert til 10. Låge fødselstal, utvandring og flukt har sendt 
talet ytterlegare ned. Kor ­mange kristne det er i Syria i dag, er vanskeleg å få tal på.

Årets julefeiring vil bli den tredje utan to biskopar frå Aleppo. I april i 2013 blei den syrisk-ortodokse og den gresk-ortodokse biskopen i byen kidnappa. Sidan har ingen sett dei. Fader Alexi er sikker på at ­nokon veit kvar dei er. Han ber om livs­teikn. Akkurat som han ber ­norske kyrkjer om å falde hendene for Syria.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fredeleg 2016

Fader Alexi knepper den svarte kappa. Han er klar til å gå vidare. Han vil berre seie at dei som vil verne Syrias kristne, dei som vil ­verne dei kristne i regionen, dei må ­intensivere strevet med å få til ei politisk løysing som stoppar krigen.

- Sjå på Irak, landet er snart tømt for kristne. Vil dei mange som har reist nokon gong vende tilbake? Eg trur ikkje det, seier faderen frå Damaskus.

Han ønskjer Noreg ei signa 
julehøgtid. Og eit fredfullt 
nytt år.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke