– Ber for folk som ringer

LES SAKEN: Ber når vi er redde

Aksel Strand (67)

Ber for folk som ringer

– Det høres rart ut at folk som ikke tror på Gud også ber.

– Hvorfor tror du de ber likevel?

– Det kan vel være at de trenger å ty til noe som er utenfor vår forstand.

– Hva med deg selv – tror du?

– Jeg kommer fra et kristelig hjem, og tror på Gud. Mor ba mye, og jeg har det vel fra henne.

Strand er på vei til Kirkens SOS der han som frivillig tar imot samtaler i mer enn sju timer. Mange av dem som ringer inn spør ham om han kan be for dem. Noen ganger ber de selv.

– Hva ber du om for din egen del?

– Helse, familie, verden. Spørs også hvordan dagsformen er. Det er ikke alltid jeg ber for noe konkret.

– Hvor ofte ber du?

– Når jeg har tid. Det er som med piperøykinga gjennom 50 år – jeg tar det litt inni mellom.

Per Andersen (72)

Utenkelig å be

– Det er utenkelig at jeg skulle henvende meg til noen guddom, men det kan jo hende at jeg kommer i en situasjon der jeg er opprådd for alt annet.

– Hvilken situasjon ser du for deg?

– På et isflak i Nordsjøen midtvinters der jeg ikke ser noe særlig håp. I alvorlig krise ville jeg vurdert det. Slik jeg ser det nå, ville jeg ikke gjort det, men man vet aldri.

– Hvorfor ber folk når de ikke er religiøse?

– Det overrasker meg at de gjør det. Kanskje de egentlig er religiøse, men ikke vil innrømme det. Det kan jo hende jeg selv er religiøs, men jeg tror ikke på Gud. Jeg blir andektig i gitte situasjoner. Jeg er arkitekt, og går jeg inn i Panteon-tempelet, som er alle guders tempel i Roma, er det bygget så fint at jeg får noen følelser jeg ellers ikke får. Det kan grense til religiøsitet.

Grete Langangen (67)

Tror at noen hører

– Det overrasker meg ikke at mange som ikke er religiøse likevel ber. Du trenger en høyere makt, noe utenfor deg selv som kan hjelpe.

– Ber du selv?

– Jeg ber nesten hele tiden, synes jeg, men særlig om jeg er redd for noe. Når sønnen min i Tsjekkia skal ha eksamen, for eksempel. Han sto, forresten.

– Men det trenger ikke være alvorlig?

– Nei, jeg trenger noen å snakke med, utenfor meg selv. Som oftest ber jeg for det som er nærmest meg selv, men når jeg er i en kirke, liker jeg også å inkludere dem som lider og er på flukt fra krig.

– Hva gjør bønnen med deg?

– Jeg blir roligere, men jeg tror også at noen hører meg. Jeg har vokst opp i en pinsevenn-familie. Selv om jeg ikke er pinsevenn i dag, regner jeg meg som troende.

– Når på døgnet ber du?

– Det skjer nok mest om morgenen, når jeg våkner.