Nyheter

Ber når vi er redde

Én av fem som ikke regner seg som religiøse ber en gang i blant. De ber i krise.

Bønn har ikke gått av moten. Omtrent halvparten av befolkningen ber en gang i blant.

Tallene kommer fram i Den europeiske samfunnsundersøkelsen fra i fjor. Her har 1545 nordmenn fått spørsmålet «Hvis du ser bort fra de gangene du går til gudstjeneste og religiøse, møter, hvor ofte ber du, hvis du ber i det hele tatt?»

Undersøkelsen som InFact gjorde for avisen Dagen i 2015 viser samme tendens.

LES OGSÅ: Vårt Land spurte folk på gata om de ber – og når

Briter ber

Dette korresponderer også med en ny undersøkelse i Storbritannia som viser at halvpartene av voksne briter ber. Halvparten av dem igjen tror Gud hører deres bønner, viser gallupen som The Guardian gjengir. Den er gjort av ComRes på vegne av den kristne hjelpeorganisasjonen Tearfund.

– Relativt få nordmenn ber hyppig sammenlignet med andre land. Hvor mange som ber henger sammen med hvor mange som deltar i religiøse aktiviteter, sier Pål Ketil Botvar, forsker ved Institutt for kirke-, religions, og livssynsforskning (KIFO).

Ikke-religiøse ber

Oppfatningen av at det bare er religiøse som ber står for fall. I begge undersøkelsene viser tall at 1 av fem som ikke er religiøse ber. Dette er blant det mest oppsiktsvekkende i undersøkelsene.

I Dagens undersøkelse fra 2015 svarer 15 prosent av de som ikke er troende at de i løpet av det siste året har bedt til høyere makter. Blant vestlendinger står bønn sterkest, mens østlendinger er minst opptatt av bønn.

Naturlig behov?

Silje Endresen Reme er ikke overrasket over at ikke-religiøse ber. Dette kjenner hun igjen fra sin erfaring som psykolog. Men hva er grunnen?

– Det er kanskje et naturlig, biologisk behov for å håpe at det finnes en høyere instans utenfor oss som kan hjelpe med det umulige, sier professoren i psykologi fra Universitetet i Oslo.

Hun har også tidligere vært opptatt av hvordan bønn kan forstås psykologisk.

Kriser

Blant briter sier 1 av 4 av de som ber får dem til å føle seg vel. Blant de som ikke regner seg som religiøse, er personlig tragedie og kriser ofte grunn til å be. Silje Endresen Reme peker på at 99 prosent av soldater i skyttergraver ber.

– I møte med ekstreme situasjoner, død og krise, vil de fleste henvende seg til høyere makter med «Gud, hvis du finnes…».

– Bare blir vi blir redde nok, så ber vi alle?

– Det kan man si, men også i andre situasjoner tenker folk at det ikke kan skade å rette oppmerksomheten mot en høyere makt. Det oppleves som godt og mestrende, sier Reme.

Terapi i bønn

Det er mye terapi i bønn viser flere studier. Bønnen og terapisituasjon har flere fellestrekk, mener Reme: Man retter for eksempel oppmerksomheten utover, setter ord på ting, og aksepter det man ikke kan forandre. Også å takke‚ ved å fokusere på verdier og det gode, har god psykologisk effekt.

– Har du prøvd bønn i terapirommet, som enkelte psykologiforskere foreslår?

– Det er kontroversielt. Jeg er blant dem som mener at det ikke skal inngå i terapien, men mer i sjelesorg. Men man kan imidlertid snakke om det og trekke det inn i mestringsstrategier som pasienten kan praktisere, sier Silje Endresen Reme.

Forandrer verden

Bedende briters bønneliv avsløres også slik:

1 av 3 ber i gudshus.

1 av 3 ber før de sovner om kvelden.

1 av 5 ber mens de gjør husarbeid.

4 av 10 sier at de tror bønn forandrer verden.

4 av 10 sier at de kjenner seg bedre når de ber.

Familie

Hva nevner britene i sine bønner? Familie kommer desidert på topp viser listen:

1. Familie (71 prosent)

2. Takke gud (42 prosent)

3. Helbredelse (40 prosent)

4. Venner (40 prosent)

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter