– Det kan godt tenkes at terskelen er lavere til å si ja hvis allerede du stoler på at Facebook kan håndtere pengene dine, sier Astrid Valen-Utvik, som er sosiale medier-rådgiver i firmaet Valen-Utvik.

Astrid Valen-Utvik tror donasjoner til veldedige formål kan gjøre overgangen til andre finanstjenester fra Facebook lettere.
Foto: Christine Wendelborg Valen-Utvik understreker at hun ikke tror at Facebook samler inn penger for å være best mulig forberedt lansere sin en egen valuta, men hun er bekymret for at folk har blitt mer villige til å dele egen kortinformasjon.

– Det har gått fra at folk ikke ville registrere kortinformasjonen sin på en nettbutikk, til at de nå gir kortinformasjon til Facebook. Jeg tror Facebook kan vurdere at du i neste omgang lett kan gå videre til deres egen valuta, sier Valen Utvik.

Samler inn milliarder på Facebook

Norske bistandsorganisasjoner samler årlig inn mange titalls millioner kroner på Facebook. Via et kommunikasjonsselskap, skriver Facebook i en e-post at 2 milliarder dollar, omlag 18 milliarder kroner, samles inn gjennom slike innsamlinger globalt.

Halvparten av pengene samles inn fra privatpersoners innsamlinger i forbindelse med sin egen bursdag. Til sammen har over 45 millioner mennesker startet innsamlinger eller donert penger.

Facebook skriver at donasjoner i seg selv ikke vil påvirke hva folk ser i sin nyhetsstrøm.

Betalingsinformasjon lagres separat fra brukernes kontoinformasjon, og den deles ikke med kjøpere, selgere eller andre forhandlere, skriver de videre.

Facebook-valuta skal komme i år

I flere år har det vært en forventning om at Facebook, og andre sosiale medier, vil tilby tjenester til brukerne sine innen for eksempel bank og forsikring. Facebook jobber med å lansere sin egen digitale kryptovaluta, Libra. Målet er at den skal lanseres i år.

Beate Sørum jobber som innsamlingsrådgiver i sitt eget selskap b.bold. Hun tror Facebook bruker de store overføringene fra donasjoner til å lære mer om brukerne sine, slik at de enklere kan få dem over på sin valuta i fremtiden.

– Det er en fordel for Facebook å få folk til å oppgi og lagre betalingsinfo. Har du gitt én gang trenger du bare å klikke for å gi, sier hun.

– Hvordan tror du Facebook bruker detaljene om hva vi gir til?

– Jeg antar at det går inn i den profilen Facebook har av hver og en av oss. Informasjonen bidrar trolig til å si noe om hvor betalingsvillig og givervillig du er, og hvilke typer saker du er interessert i, sier Sørum.

– Facebook har ikke et plettfritt rykte på personvernfronten, sier innsamlingsrådgiver Beate Sørum.
Foto: Skjermdump

Har du fått inn i Facebook-feeden din et spørsmål om å gi en gave til et veldedig formål? Tenk deg om før du oppgir kortinformasjon, sier rådgivere. Foto: Skjermdump

– Tenk deg om

Sørum tror overgangen til å bruke Facebooks digitale valuta kan bli lettere når kortinformasjon allerede er lagret.

– Det kan godt tenkes at terskelen er lavere til å si ja hvis allerede du stoler på at Facebook kan håndtere pengene dine.

– Hva må vi være bevisst på når vi gir kortinfo?

– Det er en vanskelig avveining. Du forstår at Facebook har baktanker. De har ikke et plettfritt rykte på personvernfronten, svarer Sørum.

Hun mener du bør være bevisst på hvor lav tekslen blir for å være med på noe nytt når kortinformasjonen allerede er lagret.

– Du bør stoppe opp og tenke skikkelig gjennom det før du blir med på det, mener Sørum.

Betaler gebyrer på donasjonene

Med milliarder av kroner som doneres gjennom Facebooks kanaler, kan det være snakk om betydelige summer. 
Hvis Facebook hadde tatt en liten avgift for donasjoner, kunne selskapet tjent gode penger på det. Valen Utvik tror Facebook ville slitt med troverdigheten om de tok betalt for donasjoner.

– Da handler det fort om at de skal tjene penger på veldedighet, sier hun.

Faktisk betaler Facebook eventuelle avgifter fra donasjonene, for eksempel fra betalingstjenesten PayPal, slik at alt som samles inn går til det veldedige formålet.

Ifølge Facebook betaler de gebyrene fordi de ønsker å støtte de «veldedige organisasjonene og sakene de jobber med så mye som mulig».

Les mer:

Amnesty: Nettgiganter krenker menneskerettigheter

Akkurat nå utvikler vi fremtidens beslutningstakere i form av selvlærende datamaskiner

Vi gir gladelig vekk våre egne persondata, så lenge det er til snille amerikanere og ikke skumle russere