I sommer har sosiale medier vært unormalt rynkete, takket være FaceApp. Ved hjelp av kunstig intelligens manipulerer den populære appen bildet ditt, så du kan finne ut hvordan du ser ut med grått hår og rynker.

Facebook og Instagram har vært fylt av kjendiser og privatpersoner som har delt bilder av seg sjøl som 80-åringer. Og det var kjempegøy - helt til en amerikansk journalist på Twitter gjorde folk oppmerksomme på at appen er utvikla av et russisk selskap.

Da kom panikken.

Bekymra amerikanere

Ryktene begynte fort å svirre i sosiale medier. Noen hevda at appen laster opp hele bildebiblioteket ditt på en russisk server, uten å be om tillatelse. Dessuten ber FaceApp deg godta omfattende bruksvilkår som gir tjenesten en verdensomspennende, royalty-fri rett til å kopiere, reprodusere, endre, publisere og distribuere innholdet du laster opp i tjenesten.

I USA var reaksjonene spesielt sterke: Appen utgjør en nasjonal sikkerhetstrussel, mente demokratenes mindretallsleder i Senatet, Chuck Schumer, som sendte bekymringsmelding til FBI. Han mener appen er utvikla av en «fiendtlig fremmed makt, som er i aktiv cyberkrig mot USA».

Her hjemme mener Forbrukerrådet at appens brukervilkår bryter både markedsføringsloven og personopplysningsloven. Datatilsynet ber folk om å være skeptiske til teknologi som analyserer ansikter, fordi ansiktstrekk er biometriske data på linje med et fingeravtrykk, og blir blant annet brukt til å låse opp nyere smarttelefoner.

LES OGSÅ: Vi ville ikke latt en uregjerlig femtenåring ta over verden. Men er det ikke nettopp det vi har gjort?

Skumle russere

«Syns du FaceApp er skummelt? Bare vent til du får høre om Facebook», skriver teknologimagasinet Wired. For sannheten er at de store nettjenestene allerede sitter på massevis av data om deg – som du har gitt dem tilgang på helt frivillig.

Mange av oss lar allerede Snapchat jevnlig analysere ansiktet vårt for å legge på diverse dyreører, skjegg eller rare briller, uten at det bekymrer oss nevneverdig. Facebook bruker også teknologi for ansiktsgjenkjenning, blant annet for å automatisk tagge folk i bilder.

Hvorfor skulle vi frykte amerikanske selskaper? Google har jo til og med hatt slagordet «Don't be evil».

Men så fort vi får høre at det er russere som står bak appen, blir vi skeptiske. De lekker helt sikkert bildene rett inn i statsapparatet. Ditt rynkete fjes er bare ett skritt på vei mot russisk verdensherredømme.

Ikke alene

Faktisk krever FaceApp mye mindre informasjon enn de fleste andre tjenestene du bruker på nettet. Den ber verken om e-postadresse, navn eller annen kontaktinfo, bare om tilgang til bildene dine eller kameraet på telefonen. Det må appen ha for å kunne laste opp bildene du vil forandre.

De omfattende brukervilkårene vi finner hos FaceApp, der du gir fra deg alle rettigheter, ligner på standardvilkår du finner hos mange amerikanske selskap, som for eksempel Facebook og Twitter.

BuzzFeed har dessuten sjekka om det stemmer at bildene dine blir lasta opp til eksterne servere, men det ser ikke ut som det er tilfelle. Utviklerne som står bak appen, sier at det bare er det ene bildet du ønsker å manipulere, som blir lasta opp på en server der selve manipuleringa blir utført. De fleste blir sletta innen 48 timer, bedyrer de.

LES OGSÅ: Mark Zuckerberg kjenner mine svake sider. Jeg håper ikke han har tenkt til å bruke det mot meg.

Vær kritisk

Likevel bør du være kritisk til FaceApp, for du vet ikke hva som kan skje med bildene du laster opp. Men du bør være minst like kritisk til alle de andre digitale tjenestene du gir tilgang til personlige data eller sensitiv informasjon.

At dataene våre blir for dårlig ivaretatt, er et generelt problem og handler ikke om i hvilket land selskapet holder til. At vi slumser vekk vårt eget personvern, er ikke særegent for FaceApp. Vi gjør det hele tida.

Og hvis vi først skal bekymre oss hvem som står bak alle appene vi bruker, kan det også være greit å vite at én av tre norske 10-åringer bruker det sosiale mediet TikTok ukentlig.

Den appen kommer fra Kina.