Bekymring for integrering påvirker velferdsstaten

Etter 2. verdenskrig har Norge hatt en omfattende velferdsstat der alle skal ha lik rett til velferdsgoder. Men de siste årene har Norge strammet inn reglene for kontantstøtte, uføretrygd og overgangsstønad.

– Etter flyktningskrisen har vi sett høye tall på mennesker som står utenfor arbeid, og mange blir avhengige av velferdsytelser over lang tid. Det skaper bekymring, sier Anne Skevik Grødem.

Hun er tilknyttet Institutt for samfunnsforskning (ISF), og har forsket på hvordan innvandring påvirker velferdsstatene i Skandinavia. Onsdag vil hun holde et foredrag om temaet på et seminar i regi av ISF og Core.

Grødem mener en av årsakene til innstramningene i velferdsordninger de seneste årene, er bekymring for at innvandrere ikke skal bli godt nok integrert.

LES MER: Vil bedre religionsfrihet i helsevesen

Innstramninger

Etter at flere østeuropeiske land ble en del av EU i 2004, økte arbeidsinnvandringen til Norge drastisk. I samme tid har flere offentlige ytelser blitt endret:

– Noen ytelser er blitt redusert fordi man har ment at de har vært uheldige for integreringen. Men innstramningene som har blitt innført gjelder alle. Det skjer en svekkelse av familieytelsene og man kan tenke at det kan ha konsekvenser for barnefattigdom, sier Grødum.

Grødem viser også til endringer i bestemmelse om overgangsstønaden som et eksempel på at bekymring for integrering har påvirket den norske velferdsmodellen. Denne ordningen skal Ifølge Nav sikre inntekt til deg som er alene om omsorgen for barn.

– I 2012 ble det innført et aktivitetskrav for personer som hadde barn over ett år. Før var grensen tre år, sier hun.

Likhet for alle

Da de første arbeidsinnvandrerne kom til Norge på 1960-tallet, så det norske samfunnet på dem først og fremst som gjestearbeidere, gjester som en regnet med skulle dra igjen, påpeker Knut Kjeldstadli.

– Det gikk litt tid før man innså at flere av innvandrerne var kommet for å bli, sier han.

Kjelstadli er professor i historie ved Universitetet i Oslo, Knut Kjeldstadli. Han forteller at ideen bak velferdssamfunnet, slik den utviklet seg gjennom forrige århundre, var at alle skulle ha de samme sosiale rettighetene.

Er positiv

Historieprofessoren viser til undersøkelser som viser at det ikke er sammenheng mellom innvandrere og nedsatte ytelser i norske kommuner.

Han mener det ikke er innvandring i seg selv som påvirker velferdsordningene. Men svært stor og hurtig innvandring kan påvirke holdninger i befolkningen:

– Den største utfordringen i dag er tilgjengelig arbeid og etterspørsel etter arbeidskraft. Hvis arbeidsmarkedet fungerer og man får en skole som klarer å integrere innvandrere, tror jeg det kan gå godt, sier han.

LES MER: Barnehagerevolusjonen

Usikker fremtid

Anne Skevik Grødem mener velferdsstaten står overfor flere utfordringer i fremtiden: Kombinasjonen av at vi blir stadig flere eldre og en fortsettelse av innvandring til landet kan lede til at vi blir nødt til og enten kutte i stønadene eller øke støtten gjennom ytterligere skattelegging.

I andre europeiske land er velferdssystemet for eksempel i større grad knyttet til hvor mye du selv yter.

– Kommer velferdsstaten slik vi kjenner den til å forsvinne?

– Det er vanskelig å spå. Nå reduseres innvandringen særlig fra Europa. Hvordan migrasjonsmønsteret blir fremover er vanskelig å si. Men det kan tenkes at vi om 10–15 år går i retning av en sentraleuropeisk velferdsmodell som i enda større grad er knyttet til arbeid, sier hun.