Nyheter

Bekymret for Vesten: – Demokratiet­ har gått i revers

Paul Cartledge har skrevet demokratiets idéhistorie. Han er bekymret for retningen som vestlige demokratier tar.

Demokrati blir alt for ofte brukt som om vi alle vet hva det betyr. Men det vet vi ikke! sier Paul Cartledge, professor i gresk historie ved Cambridge University.

I sin bok Democracy – A life undersøker Cartledge demokratiets opphav i antikkens Hellas, og han sporer hvordan dette fenomenet siden er blitt forstått.

Trass i store forskjeller mellom da og nå, er det også bemerkelsesverdige likheter mellom demokratiets athenske vugge og vår egen tid, ifølge Cartledge:

– Athenerne var svært etnosentriske. De nærmet seg en tanke om at de var barn av jorden de levde på, og ønsket ikke andre velkommen. I så måte er det fellestrekk med utviklingen vi i dag ser i dag, sier Cartledge, som sist helg gjestet Trondheim, under SPOR, en festival for idéhistorie og oversettelse.

Brexit

Dette var samme helg som Storbritannia gikk ut av EU. Cartledge beklager dette, og peker på voksende nasjonalisme som avgjørende årsak til brexit. Dette mener han også preger måten vi forstår demokratiet på i vår tid:

– I dag ser vi en utvikling som er alarmerende, og som handler om en kombinasjon av nasjonalisme og autoritær makt. Vi ser en autoritær populisme, en opplevelse av at det finnes en elite, som har nettverk og utdanning, og som skaper problemer for majoriteten. Mange av følelsene som da er i spill, er de samme som i antikken. Men dagens retorikk er ­likevel annerledes, den preges av rasisme, sexisme, og andre «-ismer», ting som i seg selv ikke har noe å gjøre med demokratiet, men som brukes for å skille borgerne, mener Cartledge.

###

Massetyranni?

Og tanken om en motsetning mellom minoritet og majoritet har alltid vært der. Det ligger gjemt i selve ordet demokratia, som vi har fra gresk. Ordet er satt sammen av demos og krátos. Og mens krátos betyr makt, kan demos tolkes på to måter: Det kan bety alle mennesker med politisk makt; noe som i antikkens Hellas betød alle voksne, mannlige, frie borgere. Men det kan også bety massene, majoriteten.

– Derfor er demokrati et tvetydig og litt farlig ord. Det er et sosiologisk faktum at flere mennesker er fattige enn rike, og hvis demokrati betyr majoritetens makt, blir dette noe litt annet enn folkets makt. Det kan bli det Karl Marx kalte ‘proletariatets diktatur’, at de fattige regjerer over den rike minoriteten, forklarer Cartledge.

· LES OGSÅ: Utenriksministeren bekymret for trosfriheten: – Både kristne og andre troende forfølges i betydelig grad

En slik frykt preger de antikke ­kildene som omtaler demokratia. Svært ofte omtales det i fiendtlige ordelag, av forfattere som selv hørte til en rik elite.

– Mest kjent er Platon, som hadde et sofistikert politisk syn, med ­tanker om hva som kan vites, hva som teller som kunnskap, hvem som kan bestemme, og hvem som er ignorante. På bakgrunn av sine egne definisjoner, mente han at bare ytterst få mennesker var kompetente og berettigede til å bestemme. Men selve hovedinnvendingen, som folk som ham satte opp mot demokratiet, var at dette var en form for massetyranni, sier Cartledge og forklarer:

– Var du en av eliten, ville du alltid bli nedstemt av majoriteten i spørsmål om skatt og bruk av offentlige midler. Og når et flertall tvinger minoriteten til å adlyde, opptrer de som tyranner, mente eliten. Det er jo en urettferdig tolkning, fordi den juridiske måten som beslutningene tas på, er nettopp ved demokratiske avstemninger. Det er altså ikke det samme som et tyranni, som er makt i motsetning til lov. Men folk som hater demokratiet forsøker å gi inntrykk av at dette er det samme, sier Cartledge.

Svar på krise

Athen regnes som demokratiets vugge. Omkring år 500 f.Kr. tok dette bysamfunnet et steg lenger enn noen andre, og skapte et system som senere ble kalt demokratia. To forutsetninger var sentrale.

– Det ene hadde Athen felles med mange greske byer: At det å gjøre politikk, handlet om å diskutere ting i sentrum av fellesskapet. Det fantes altså allerede en tanke om at ting av felles interesse ikke hørte til bak lukkede dører, men skulle diskuteres offentlig. Den andre forutsetningen var spesiell for Athen, som et århundre tidligere hadde stått i en stor, økonomisk krise, med enormt gap mellom rik og fattig, forklarer briten.

Inntil da hadde byen aldri hatt noe annet enn et fåmannsvelde eller monarki. Men ett av svarene på krisen, var å gi privilegier og plikter til mennesker som tidligere ikke hadde noen makt. Lovgiveren og poeten Solon lanserte nå en tanke om én mann – én stemme, noe som banet vei for flertallsavstemninger i enkelte spørsmål.

– Hvorfor ville eliten gå med på å gi fra seg makt?

– På Solons tid kan vi ikke snakke om et demokrati. Men etter dette, utover 500-tallet, fikk Athen en tyrannfamilie, eneherskere som tok makten med vold, og regjerte ved hjelp av militæret. Til slutt ble det Sparta som bidro til å overmanne dem, og dette skapte en reaksjon hos athenerne. De ville forhindre at systemet på ny ble revet ned av en enehersker. Og tanken på at en fremmed makt hadde kastet dem ut, og slik krenket athenernes frihet, gjorde at de ble opptatt av å stå sammen, og skape et system som ga tilstrekkelig opplevelse av makt hos alle borgere.

###

250 demokratier

Det fantes etter hvert omlag 250 demokratier i den greske antikken, men det var likevel i svært ulik grad at folk deltok i beslutningene. Noen steder gjaldt demokratiet valg til posisjoner, men ikke i forbindelse med lovgivning. Og ofte kunne bare borgere av en viss velstand, stille til valg – det var de som hadde tid og ressurser til å drive politikk. Fattige måtte jobbe for livets opphold. En måte å spre makten på, var derfor ved bruk av loddtrekning: Så fremt det ikke gjaldt militærledelse, forvaltning av store offentlige midler, eller andre posisjoner som krevde spesielle ferdigheter.

I Athen, bidro det nye systemet til nye måter å ta beslutninger på, selv for krigføringens del, sier Cartlegde, som hevder dette ble avgjørende for at athenerne beseiret perserne i slaget ved Salamis i 489.

Men det skjedde også andre bevegelser:

– I det Athen hadde fått et demokrati, ville de ikke at andre skulle få tilgang til privilegiene. Vi ser derfor en omvendt bevegelse. Nettet snøres til. Og mens du til midten av 400-tallet f.Kr., var regnet som athener så lenge din far var athener, måtte både moren og faren din være athener etter år 451 f.Kr., sier han.

· LES OGSÅ: Stor forskningsrapport: Kristen seksualmoral skapte vestlige verdier

I revers

Hopper vi 2.400 år frem i tid, har demokrati rukket både å forsvinne fra overflaten, og bli del av dagligtalen igjen. Det moderne demokratiet er ikke et direktedemokrati som i antikkens Hellas, men snarere et representativt, parlamentarisk demokrati. Og det er et ytterst positivt ord.

Fra 1900-tallet av vil «alle» være demokrater. Politikerne snakker om trusler mot demokratiet.

– Vil du si at måten vi forstår demokratiet på er i forandring i dag?

– Ja. Det handler om denne autoritære populismen, der folket brukes som et våpen for å undertrykke andre. Dette er ikke demokratisk. Jeg vil si at både i antikken og i vår tid har demokratiet en universell essens: Nemlig frihet og likhet. I prinsippet skulle det betyr at flere og flere mennesker skulle ha frihet til agere, og frihet fra utnyttelse og undertrykkelse. Men hva Trump, Orbán og Erdogan gjør i sine respektive land, er å begrense friheten og likheten ved at de definerer amerikanskhet, tyrkiskhet eller ungarskhet i etniske termer. Derfor vil jeg si at demokratiet har gått i revers siden 1970-1980-tallet, sier han.

Ekskluderende

Når det er sagt: Demokratiet har alltid vært mer eller mindre utelukkende. Cartledge viser til debatter om stemmerettsalder og om kriminelle, som soner fengselsstraff også skal fratas stemmeretten.

– Og selv da Abraham Lincoln snakket om folkets demokratisk styre, av folket, for folket, så gjaldt dette verken svarte eller kvinner. Så demokratiet er en kunstig inkluderende styreform. Men i Vesten, der institusjonene fortsatt er noenlunde åpne, bør vi gjøre alt for å forhindre at retten til og tilgangen til makt begrenses.

---

Paul A. Cartledge

  • Professor emeritus i gresk ­historie ved Universitetet i ­Cambridge, og en av verdens ­ledende antikkforskere.
  • Har skrevet et tretti­tall bøker, deriblant om demokratiets ­historie: Democracy – A life (Oxford University Press, 2016)
  • Cartledge var historisk hovedkonsulent for TV–seriene The Greeks (BBC) og The Spartans (Channel 4).
  • Han holdt sist lørdag årets Breakspear-forelesning under SPOR, festival for idéhistorie og oversettelse, i Trondheim.

---

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter