Avliver myte om «ekkokammer»

«Kan en Nyhetsoppleser i Tv, virkelig oppfattes som lite troverdig, eller partisk, fordi om vedkommende bærer et Kors-smykke??!» spør en Facebook-bruker.

Debatten i kommentarfeltene lar ikke vente på seg. Mange mener Norge avkristnes av humanetikere, sosialister og muslimer. Andre syns påstandene er overdrevne, som denne brukeren:

«På samme måte som en polititjenestemann eller bussjåfør ikke kan kle seg akkurat som de vil på jobb, har også nyhetsopplesere på TV et "uniformsreglement" å forholde seg til. (...)Det vil si at korset, hijaben, turbanen og Liverpooldrakta i så måte likestilles. Verre er det ikke.»

Forskning

Utdraget fra diskusjonen har Vårt Land hentet fra facebookgruppa «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil». Gruppa ble opprettet i kjølvannet av den såkalte «korsnekt-saken» i 2013, der NRKs nyhetsanker Siv Kristin Sællmann ble nektet å bruke et kors-smykke av NRK-ledelsen da hun presenterte nyhetene på TV. Saken skapte enormt engasjement. Bare facebookgruppa alene har mer enn 100.000 medlemmer.

Nå har en medieforsker tatt gruppa nærmere i øyesyn.

– Det er spennende å ta denne gruppa nærmere i øyesyn fordi den har vokst seg så stor. I utgangspunktet ble den kanskje opprettet for dem som deler standpunkt, men her inne får man et spekter av meninger, sier Mona Abdel-Fadil, postdoktor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

LES MER: NRK: Vi diskriminerer ikke kors-brukere

Ekkokammer

Vårt Land har tidligere omtalt det omfattende forskningsprosjektet om medier og religion, som er ledet av Universitetet i Oslo. I dette prosjektet inngår Abdel-Fadils studie av den facebookgruppa. Hensikten har blant annet vært å avdekke hvordan nordmenn snakker om religion og konfliktfylte temaer i sosiale medier.

Abdel-Fadil mener det er upresist å kalle gruppa for et «ekkokammer» - et begrep som ofte går igjen for å beskrive nettsamfunn der meningsfeller samles og bekrefter hverandres verdensbilde.

– Det blir en altfor enkel beskrivelse. Her får alle standpunkter motstand og ingenting står uimotsagt, sier Abdel-Fadil.

LES MER: «Korsvekkelse» på sosiale medier

Fem grupper

Medieforskeren har identifisert fem grupper av debattanter i gruppa. Hun kaller dem «konservative kristne», «nasjonalister», «humanister», «hardbarka sekularister» og «standhaftige ateister».

– Felles for alle er at de snakker fra hjertet og har et stort, følelsesmessig engasjement til sakene som diskuteres. Ofte snakker de ikke med hverandre, men forbi hverandre, sier hun og viser til hvordan gruppene motiveres av ulike følelser:

Konservative kristne:

Motiveres av personlig tro. Frykter at kristendommen er i ferd med å utslettes i Norge. Har gjerne et gudfryktig språk og banner sjelden. Gir i større grad ateister og sosialister skylda for den påståtte avkristningen av Norge, enn muslimer.

Nasjonalister:

Frykter at Norge og norsk kulturarv trues. Ser kristendommen som et uttrykk for norske verdier. Mener muslimene er i ferd med å ta over landet, og at politikerne legger til rette for det. Denne gruppa banner mer og går oftere til personangrep.

Humanister:

En gruppe bestående av både sekulære og kristne. De er opptatt av at debatten ikke skal spore av, og faktasjekker ofte påstander. De er opptatt av forsoning og er dedikerte brobyggere mellom debattantene. Kjernen i gruppa er kvinner.

Hardbarka sekularister:

Består av mange antirasister som bruker mye tid på å gå i strupen på nasjonalistene. Mister ofte besinnelsen i sin kamp mot antirasisme. Ønsker et sekulært samfunn og mener Norge må tolerere mange religioner.

Standhaftige ateister:

En relativt liten gruppe, stort sett bestående av menn, som fremmer an aggressiv «antireligion-agenda». Virker svært provoserende på de konservative kristne. Kan virke som de finner det underholdene å se hvor sinte andre kan bli av det de skriver.

LES MER: – Medlemskap kan bli brukt mot dem

Stor debatt

– Hva sier funnene om hvordan nordmenn diskuterer religion i sosiale medier?

– Korsnekt-saken har blitt et symbol for en større debatt om kristendommens plass i Norge. Det har igjen utløst en generell debatt om religion i samfunnet. Problemstillingene som diskuteres er om staten bør favorisere kristendommen, om det er rettferdig å stemple islam som en problematisk religion, og om det er hensiktsmessig å behandle alle religioner likt, sier Abdel-Fadil.

Hun peker på at folks personlige kobling til religion avgjør hvordan man mener at staten skal håndtere disse spørsmålene.

– De standhaftige ateistene går ikke med på at religion skal ha noen plass i det offentlige rom, mens de konservative kristne mener staten svikter når det gjelder å ivareta det de anser som den kristne kulturarven.

LES MER: Sa nei til kors, men ja til hijab

Forvirring

Abdel-Fadil mener engasjementet i gruppa viser at det finnes mange nordmenn som bruker mye tid på å diskutere religion med personer de er rykende uenige med. Samtidig diskuteres mange uriktige påstander.

– Mange av diskusjonene tar utgangspunkt i at det finnes et generelt korsforbud i Norge, noe som ikke stemmer. Det skaper mye forvirring og det dannes en opinion ut i fra hva man føler, sier hun.