Nyheter

Åpner for fornyet Ap-ideologi

Nestleder Hadia Tajik åpner for at Ap vedtar et nytt prinsipprogram for første gang siden 1981. – Personlig synes jeg det er en spennende tanke, sier hun.

Arbeiderpartiet sliter på meningsmålingene. Ett år før det viktige kommunevalget velger velgerne vekk partiet. Resultatet er at Ap ligger og vaker rundt 20 prosent.

Nå åpner nestleder Hadia Tajik for at partiet bør gjøre noe det ikke har gjort på mange tiår; snekre et nytt prinsipprogram. Hun begrunner det med ideologi:

– Et oppdatert prinsipprogram er spennende fordi jeg ser at vi i arbeiderbevegelsen noen ganger går rett på de konkrete løsningene, uten en ideologisk innramming, sier nestleder Hadia Tajik.

Les også: Tror KrF går i regjering

Tid

Dagens prinsipprogram ble vedtatt så langt tilbake som i 1981. Prinsipprogrammet er partiets politiske grunndokument, som legger føringer for hva partiet står for. Et nytt prinsipprogram-forslag krever et omfattende arbeid, og vil eventuelt behandles på Aps landsmøte i 2021.

– Oslo Arbeidersamfunn har foreslått at vi bør lage et nytt prinsipprogram. Det rekker vi ikke til landsmøtet neste år, men det er mulig å få til en prosess før landsmøtet i 2021, sier Tajik.

Les også: Ap-nestleder Hadia Tajik er ordknapp om hva partiet har lært av halvåret med uro.

Fornyelse

Tajik forteller at Ap-ledelsen ikke har tatt stilling til et eventuelt nytt prinsipprogram, men hun åpner for at det kan være en god idé.

– En debatt med tydeligere verdipolitiske grunntoner gjør det lettere for folk å engasjere seg i de praktisk-politiske spørsmålene. Det vil få fram at vi ønsker oss et helt annet samfunn enn Høyre og Frp, sier Tajik.

Lederen i Oslo Arbeidersamfunn, Fredrik Mellem, lanserte forslaget om et nytt prinsipprogram i et intervju med Klassekampen i februar i år.

– I den situasjonen Ap befinner seg i nå, etter et turbulent år, vil partiet ha godt av prosessen det er å lage et nytt prinsipprogram, sier Mellem til Vårt Land.

Han tror det vil få partiet til å tenke politikk utover det vanlige fireårsperspektivet.

– Vi løfter fram politikken det er naturlig å ha øverst i «kortstokken» i 2018 kontra 1981. Spørsmål om innvandring, digitalisering og globalisering har åpenbart blitt viktigere nå enn de var da, sier Mellem.

Les også: Fornying av Aps migrasjonspolitikk ga både bråk og utsettelse

1981

Tajik ledet Aps arbeid med nytt partiprogram for 2017-2021, og er dermed trolig en av dem som kjenner partiets politikk og ideologi best. For nesten 30 år siden var det Einar Førde, daværende nestleder, som ledet arbeidet med utarbeidelsen av nytt prinsipprogram. Hans begrunnelse for prinsipprogrammet ligner Tajiks egen: den ideologiske innrammingen av hverdagspolitikken.

«Eit viktig formål med prinsipprogrammet er å gi mål og meining til dei små skritta og dei pinefulle avvegingana vi må gjere kvar dag», sa Førde den gang.

Les også: Ap til bunns etter nytt stormvær

Allerede dekket

Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, mener behovet for ideologisk fornyelse i Arbeiderpartiet er overdrevet.

– Jeg skjønner ikke påstanden om at Ap har forlatt sitt ideologiske utgangspunkt, sier Thorsen.

Han mener at Ap har hatt den samme ideologien siden sent 1980-tall, han kaller den for «et pragmatisk sosialdemokratisk prosjekt». Thorsen mener Ap bør holde seg tro til det prosjektet.

– Ap har hatt det samme prosjektet i en generasjon. Det er ingen grunn for å begynne å vingle nå, sier Thorsen.

Thorsen mener at prinsipprogrammet fra 1981 er erstattet av partiprogrammer som inneholder det samme som prinsipprogrammene hadde tidligere.

– Tidligere hadde Ap et prinsipprogram og et handlingsprogram. Dagens partiprogram, og programmene helt tilbake til 1990-tallet, har vært heldekkende. Det betyr at partiprogrammet tar for seg ting som ikke sto i handlingsprogrammet, men som tidligere sto i prinsipprogrammet, sier Thorsen.

Gjenklang

Fredrik Mellem i Oslo Arbeidersamfunn, mener at ideologiske kapitler i partiprogrammet ikke erstatter et prinsipprogram.

– Ulempen med å løse ideologidiskusjonen med et enkelt kapittel i partiprogrammet, er at det bare blir en sidediskusjon for de spesielt interesserte, sier Mellem.

Det gir gjenklang til Einar Førdes innledning til prinsipprogrambehandlingen på landsmøtet i 1981:

«Vi kan heller ikkje innfri ønska om å komprimere prinsipprogrammet til ei A4-side. Ein får ikkje riktig med seg alt som står i den store boka berre ved å lese Bergpreika», sa den daværende nestlederen.

Verdidebatt

Mellem tror i likhet med Thorsen at det ikke har skjedd en endring i partiets grunnleggende verdier. Det tror heller ikke nestleder Hadia Tajik.

– Det sosialdemokratiske idégrunnlaget kommer til syne i hvert eneste partiprogram, sier Tajik.

Hun mener samtidig at det er noen diskusjoner som kommer tydeligere fram i en prinsipprogrambehandling.

– I behandlingen av egne prinsipprogram på enkelte landsmøter har partiet løftet fram de store verdidebattene, sier Tajik.

Les mer om mer disse temaene:

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter