Av Ingunn Marie Ruud, KPK

Det viser funn som doktorgradsstipendiat Ronald Mayora Synnes har gjort i forbindelse med sin doktorgradsavhandling Ungdom i migrantmenigheter. En studie av forhandlinger om religion, etnisitet og kjønn ved Universitetet i Agder.

– I menighetene jeg har undersøkt ser ikke ungdommene på det som et problem at det er mennene som er ledere, mens kvinnene lager mat og passer barn. Denne komplementariteten i kirkene oppleves som positiv, sier Synnes til Kristelig Pressekontor.

Forskeren opplever at ungdommene ofte begrunner sin aksept teologisk.

– Dette gjelder særlig når det er snakk om imamer og prester. Blant muslimene var det høy aksept for at imamen skal være en mann, mens blant de kristne ungdommene var det mer ambivalent og større spenning på dette punktet, sier Synnes som jobber som høgskolelektor ved NLA Mediehøgskolen.

Men han understreker at denne aksepten ikke strekker seg utover menighetens vegger.

– Hjemme forventes det at mennene hjelper til med for eksempel huslige oppgaver og at disse fordeles likt. Her er argumentene praktiske hensyn og de samfunnsøkonomiske forholdene i Norge, sier han.

LES MER: Her er migrantmenighetene som ­utvider kartet over Kristen-Norge

Skaper likevel endring

Selv om også ungdommene aksepterer ulike kjønnsroller i menighetene, presser de likevel fram endringer.

– Ungdommene ønsker mindre kjønnsdeling, og vi ser at ungdomsaktivitetene i moskeene og kirkene skiller seg fra de voksnes på dette punktet, sier han, og viser til at feiringen av Eid etter fastemåneden Ramadan i mange moskeer nå foregår samlet.

– I de fleste muslimske land feirer kvinnene og mennene hver for seg, men i Norge ønsker ungdommene å feire med hele familien, slik norsk julefeiring foregår, og dette fører til tilpassing.

Synnes forteller at særlig de unge prestene og imamene kommer i en slags forhandlingsposisjon mellom de unge og foreldregenerasjonen.

– Foreldrene kommer gjerne med sine tradisjoner som de vil fortsette med, mens de unge påpeker at dette er kultur og ikke nødvendigvis en del av religionen. Diskusjonene foregår, og selv om de ikke får gjennomslag for alt så tilpasses forsamlingene etter hvert.

LES MER: Migrantmenigheter kan ta over bruken av Oslo-kirker

Mer ledervilje hos muslimene

år det gjaldt vilje til og ønske om å ta på seg lederverv fant Synnes en markant forskjell mellom muslimene og de kristne minoritetsungdommene.

– I de kristne menighetene jeg besøkte var hverken guttene eller jentene opptatt av å være ledere. Mange ga utrykk for at de syntes det virket kjedelig, og menighetene virket heller ikke særlig interessert i at de unge skulle ta over en dag, forteller forskeren.

LES MER: Feiret pinse på tvers av språk og kulturer

I moskeene fant han derimot en helt annen holdning.

– I de muslimske menighetene er det en klar plan om at de unge skal ta over og ungdommen integreres mer i arbeidet der. Ungdommene her er interessert i lederverv og kan tenke seg å bli ledere etter hvert, forteller Synnes og utdyper at dette gjelder ungdommer av begge kjønn.